Ved Anna Kathrine Ljøgodt, lege. Spesialfelt: miljø -og ernæringsmedisin.
Når begge foreldre er allergikere er det forholdsvis stor risiko for at barnet skal utvikle allergi.
Det er gjort en del studier på om kostholdet under svangerskapet og i spedbarnsperioden har noen betydning for senere allergiutvikling, som har vist noe varierende resultater. Det man i dag er nokså sikker på er at amming kan redusere forekomsten av eksem hos småbarn. Barn med høy risiko for å utvikle allergi kan derfor med fordel fullammes i 6 måneder, og man kan gjerne fortsette med amming til barnet er ett år, samtidig som det innføres fast føde.
Ved amming vil barnet blant annet bygge opp en bedre tarmbakterieflora, som kan være viktig for å forebygge utvikling av allergi.
Lekk-tarm
Barnets tarm er umoden og mer lekk for proteiner helt frem til ca 2 års alder. På grunn av dette, og på grunn av at immunsystemet ved fødselen og de første par årene disponerer mer mot allergiske reaksjoner enn senere, vil små barn lettere kunne utvikle matvareallergi enn litt større barn. Denne tendensen er enda sterkere og varer lenger hos barn som er genetisk disponert for allergi (atopiske barn ). For høyrisikobarn (når begge foreldre har allergi) ser det ut til at det kan være gunstig å vente med å innføre de mest allergene matvarene til barnets tarm er mer moden.
Melk
Før ett års alder er vanlig melk og soyamelk uegnet som næring for alle barn.
For høyrisikobarn anbefales det å vente med alle kumelksprodukter, hvete, rug og bygg til barnet er ett år, samt å vente med innføring av egg til 2 års alder og med matvarer som kan gi livslang allergi, som fisk, skalldyr, peanøtter og andre nøtter, til barnet er 3 år gammel.
Speltmel inneholder gluten
Spelt er en slags hvete, som inneholder akkurat de samme allergene proteinene som hvete, inklusive glutenprotein, men i litt annet mengdeforhold. Det er derfor ikke mye å hente ved å erstatte hvete med spelt. Dessuten er det for tidlig å begynne med brød før barnet er ca. et år gammelt og har utviklet en bedre tyggfunksjon.
Potetmos og gulrotmos er lett å spise for barnet, men inneholder vesentlig karbohydrater og lite proteiner og fett. Det blir derfor for lite næringsrikt å gi bare grønnsakpurre til barnet er i stand til å spise vanlig brød.
Det beste er å starte med grøter ved 6 måneders alder. Man kan lage grøt av hirse, mais, ris, og du får kjøpt flak eller mel av disse kornsortene beregnet til grøt i helsekostforretning. I tillegg kan man lage grøt av disse hver for seg eller blande flere kornsorter.
Istedenfor melkebasert morsmelkerstatning i grøten kan du enten bruke morsmelk eller morsmelkeerstatningen Nutramigen som fås kjøpt på apoteket.
Morsmelkerstatning laget av soya
Nutramigen inneholder hydrolyserte melkeproteiner og er beregnet på melkeallegikere. Morsmelkerstating laget av soya er et alternativ, men frarådes det første året på grunn av risiko for utviking av allergi mot soya. Når barnet er i stand til å spise 100g grøt per dag, kan man kutte ut ett ammemåltid og gradvis erstatte morsmelk med fast føde. Pure av kokte grønnsaker, poteter og frukt er egnet som tilleggskost fra 6 måneders alder. Etterhvert kan små mengder av bløtkokt kjøtt som pure innføres en gang daglig.
Når barnet er i stand til å tygge mat med litt mer konsistens kan du koke grøt av hele korn, f.eks. naturris og tilsette biter av kokt eple og litt linfrøolje (som en god kilde til omega-3).
Bytt ut melk og gluten
I det store og hele kan anbefales det å rette seg etter vanlige retningslinjer for spedbarnsernæring, men bytte ut melkeprodukter og glutenholdige kornsorter med alternativene, og å unngå egg, fisk og nøtter. Unngå salt og sukker i maten. Dersom det ikke brukes mat som er beriket med jern bør barnet ha et jerntilskudd. Jernbehovet fra 6-10 måneders alder er beregnet til 7.8 mg/dag. Det anbefales et tilskudd av vitamin D fra 6 måneders alder, 5ug daglig, enten som 1 teskje tran eller vitamin-D dråper fra apotek.
Når barnet er et år gammelt og begynner å vise interesse for fastere føde kan du begynne med vanlig brød med f.eks. leverpostei.
Ingen relaterte innlegg.

Trackbacks