Fordøyelsen

Ved Jens Veiersted, ernæringsterapaut. Spesialfelt: Biologisk medisin og ernæringsterap

Det er mange som mener at fordøyelsen er roten til all sykdom. Det er kanskje noe overdrevet, men det er liten tvil om at fordøyelsen er helt sentral for vår helse. Derfor er det så viktig å skjønne hvilke faktorer som påvirker fordøyelsen, hvordan kostholdet og vår livsstil ødelegger den. Så må vi vite hva som skjer hvis den svikter og hva vi kan gjøre for å rette opp fordøyelsen og de ubalanser som er skapt.

Hvor starter det?

Selvfølgelig i munnen. Mange tror at munnen bare er åpningen på en trakt som vi heller maten gjennom for å få den ned i magen. Faktisk er det mange som har løst sine fordøyelsesproblemer bare ved å tygge ordentlig. Nå er det slik at mye av den maten vi spiser i dag ikke akkurat inviterer til å tygge. Den er ferdigtygget og kan bare skylles ned med drikke.

Tygging av maten har tre hovedfunksjoner. En mekanisk oppdeling av maten som hjelper magesyre og enzymer til å gjøre jobbe sin, blanding av maten med spytt som gjør den lett og svelge og den første nedbrytningen av enzymer. Enzymer er stoffer som hjelper til med å spalte næringsstoffene i maten, karbohydrater, fett og protein, så de er på en form som kan absorberes av kroppen. Det finnes mange tusen forskjellige enzymer som har varierte oppgaver i kroppen. De fleste funksjoner som skjer er avhengig av enzymer, derfor sier man ofte at de er forutsetningen for liv. Ingen enzymer – ikke noe liv. En måte du kan merke hvordan enzymene virker, er ved å tygge på noen hele korn, eller eventuelt riktig grovt brød. Med en gang smaker det ikke noe særlig, men hvis du ikke svelger og fortsetter å tygge, vil du oppdage at det etter hvert vil smake søtt. Det som har skjedd er at enzymet amylase (ofte kalt ptyalin) i spyttet har begynt nedbrytningen av stivelse i kornet til glukose (sukker).

Magen – ofte et oversett organet i fordøyelsen

Noen sekunder etter at du har svelget, kommer maten ned i magesekken. Vi snakker ofte om tarmene og deres funksjon i forbindelse med fordøyelsesplager. Magen blir ofte utelatt. Det er imidlertid helt feil. Uten en mage som fungerer, har ikke tarmene en sjanse til å gjøre sin jobb.

De viktigste funksjonene til magen er:

1. Produsere magesyre
2. Produsere noe som heter intrinsik faktor – har med opptaket av B12 å gjøre.
3. Produsere enzymet pepsin – for spalting av proteiner
4. Produsere en rekke hormoner
5. Produsere slimhinnen som beskytter magesekken mot magesyren
6. Blande maten med magesyre og enzymer

Det er klart at med alle disse oppgavene, er det viktig at den fungerer som den skal. I praksis er det sånn at de fleste næringsstoffene, inklusive flere vitaminer og mineraler, er helt avhengig av denne delen av fordøyelsen for at resten av den skal kunne gjøre sin jobb.

Magesyre

Hvis du spør et tverrsnitt av befolkningen hvordan de har det med magesyre, vil en god del si at de har alt for mye. Det bobler over med sure oppstøt og halsbrann og de spiser jevnt og trutt med syrenøytraliserende medisiner for å holde det i sjakk. Faktisk er syrenøytraliserende medisiner en av de mest solgte i Norge.

Et spennende spørsmål er om det faktisk er for mye magesyre hos alle de som klager over det. Erfaringer fra terapeuter som jobber med motsatt utgangspunkt, dvs at man faktisk har for lite magesyre når det bobler over i halsen, oppnår ofte bemerkelsesverdige resultater med å bruke tilskudd eller noe som stimulerer magesyreproduksjonen. Hvordan kan det henge sammen?

Hvis vi ser på noen av de symptomene som man kan se ved for lite magesyre, ser vi at flere av dem kan lett oppfattes om det motsatte. Her er en oversikt over noen av de tingene som kan skje når produksjonen av magesyre ikke er bra nok:

• Halsbrann
• Maten blir liggende lenge i magen
• Oppblåsthet og gassdannelse
• Kronisk diaré
• Kronisk Candida infeksjon
• Dårlig ånde
• Hudproblemer og flisete negler
• Belegg på tungen
• Ufordøyet mat i avføring
• Kvalme etter å ha tatt kosttilskudd

Vanligvis vil mange av de som har stadige problemer med fordøyelsen kjenne igjen flere av disse symptomene. Mange av dem har prøvet medisiner med varierende suksess. Da kan det være fornuftig å prøve noe som gir elle stimulerer magesyre produksjonen. Ett av stoffene som har vært brukt i folkemedisinen i århundrer er bitterstoffer. Mange kjenner til skikker hvor man tok en aperitiff før middag. Den besto ofte av bitre urter. Det var ikke sikkert man visste hva de gjorde, men resultatet var at man ikke hadde fordøyelsesplager. Til juletider i Norge sier mange at en akevitt må til for å fordøye den fete maten.

Hvis det nå er slik at mange har lite magesyre, hva kan årsaken til det være? Hvis vi ser på to typiske trekk ved vår livsstil i dag, kan vel de fleste være enige om at stress og et høyt innhold av karbohydrater i kosten, det er noe som gjelde veldig mange. Da har vi allerede to elementer som redusere magesyreproduksjonen. Stress er fra vår evolusjonshistorie resultatet av en situasjon hvor du enten skal flykre fra en fare eller bekjempe denne faren. Over millioner av år har vi derfor utviklet et forsvarssystem i kroppen som setter oss bedre i stand til å takle og overleve kritiske situasjoner. Problemet vårt i dag er at disse kritiske situasjonen vi opplever ikke fordrer en fysisk aktivitet eller fare for å bli skadet, snarere tvert i mot er resultatet av en stresset situasjon ofte at vi sitter dørgende stille i bilen eller på jobben. Dette er en helt annen situasjon enn den vi er forberedt på.

En av reaksjonene på stress er at fordøyelsen nedprioriteres. Skal du sloss eller løpe, har du ikke brukt for fordøyelsen. Altså skru den av. Dette passer veldig godt med det mange opplever, nemlig t magen slår seg vrang ved stress. Magesyreproduksjonen reduseres, tømming av tarmen stoppes (veldig upraktisk å skulle på do hvis du flykter fra et farlig dyr), urinproduksjonen går ned osv.

Det andre som ble nevnt er det høye inntaket av karbohydrater. Som nevnt blir de fleste karbohydratene brutt ned til glukose i fordøyelsen. Karbohydrater trenger et alkalisk miljø for å fordøyes. Det vil si at den fordøyelsen som startet i munnen, den stopper opp i magen og fortsetter først når bukspytt væsken nøytraliserer syre og tilfører enzymer. Det vil si at karbohydrater ikke trenger syre for å brytes ned. Nå er det selvfølgelig få matvarer som ikke inneholder annet enn karbohydrater, sukker er en av dem, men i mange matvarer som er en viktig del av vårt kosthold, er karbohydratene i klar overvekt. Bare tenk på matvarer som frukt, korn, ris, mais og potet.

Til slutt må vi nevne noe som mange ikke tenker på. Vi lærer at mange drikker alt for lite vann, vi går dehydrerte hele gjengen. Hva passer vel da bedre enn å drikke godt med vann til maten? Hvis vi tenker oss litt om, er det noe som skurrer med det. Vann har en pH på ca 7 (pH er et mål på hvor sur en væske er, nøytral er 7, maks surhet er 1 og mest basisk er 14) mens magesyren ligger på ca 1,5 – 3. Hvis ikke produksjonen er helt på topp, vil hvert glass du drikker, tynne ut magesyren og gjøre fordøyelsen ufullstendig. Mange har fortalt at dette maste alltid bestemor om. For 50-60 år siden visste man om dette problemet.

Her er noen av de årsakene som kan føre til for dårlig magesyreproduksjon:

• Mangel på Zn eller B6
• Høyt sukkerinnhold
• Helikobakter Pylori (En bakterie som klarer å overleve i magen. En av årsakene til magesår)
• Svake binyrer og hypotyreose
• Stress
• Saltmangel – Cl kommer fra salt
• For mye vann sammen med maten

Selv om mange mangler magesyre, gjelder det selvfølgelig ikke alle. Har du noen av symptomene, kan det være en ide å prøve. Ta gjerne kontakt med en terapeut som har jobbet mye med denne problemstillingen. Det er mange som har fått løst sine problemer gjennom dette.

En av grunnene til at mangel på magesyre skaper så store problemer, er at fordøyelsen av en rekke stoffer er avhengig av magesyre. Kanskje har du hørt at mange i Norge mangler B12 og får jevnlig satt en sprøyte. Intrinsik faktor, som produseres ved hjelp av magesyre, er helt nødvendig for å hjelpe B12 fra maten til blodet vårt. Egentlig skulle B12 mangel være umulig med et gjennomsnittlig norsk kosthold. Alle animalske produkter inneholder B12 og vi trenger veldig lite. Det er ikke unaturlig å tenke at denne mangelen henger sammen med lite magesyre. Forøvrig er flere av bvitaminene avhengig av magesyre for å bli tatt opp. Det samme gjelde mineralene. De må være på ioneform, dv spaltet ned til et ladet molekyl. Det gjør magesyre. Så er det proteinene. De må spaltes til aminosyrer for at kroppen skal bygge de hundretusener forskjellige proteiner som trengs for å bygge og reparer, til enzymer og immunforsvar, osv. Det første vi merker hvis det er for lite aminosyrer tilgjengelig, er at kvaliteten på hud, hår og negler blir dårligere. De er alle laget av protein, og fordi vi klarer oss forholdsvis greit med dårlig kvalitet der, vil kroppen prioritere andre funksjoner. Det ytre får sist.

Nå er det viktig å være klar over at, selv om de fleste mangler magesyre, så finnes det mennesker som produserer for mye. For dem er det antageligvis bare medisiner som hjelper.

Tynntarmen

Når magen etter 2-3 timer slippes ut av magen, kommer den inn i tynntarmen. Tynntarmen er en lang kanal med et stort antall ørsmå tarmtotter, hver tett besatt med mikroskopiske tarmtotter (ofte kalt villi og mikrovilli). Overflaten på alle disse tarmtottene er nesten 200 m2.

Den første delen heter tolvfingertarmen og her kommer fordøyelsesvæskene fra galle og bukspyttkjertel inn og bidrar til den videre fordøyelsen. Det sure innholdet fra magen må nøytraliseres, det gjøres med natriumbikarbonat. Så trengs det enzymer for karbohydrater, fett og proteiner som skal operere i det omtrentlig nøytrale miljøet (pH litt under 7) i tynntarmen. I tynntarmen foregår den vesentlige delen av opptaket av næringsstoffer. Det gjelder, karbohydrater som enkle sukkerarter (glukose, fruktose, laktose) aminosyrer, fett, vitaminer, mineraler og en hel rekke stoffer fra planter og dyr.

Tynntarmen produserer også en rekke hormoner som er involvert i fordøyelse, sult og metthetsfølelse.

Tykktarmen

Her foregår den siste delen av fordøyelsen. Mesteparten av næringen er sugd opp og tilbake er det stort sett avfallsstoffer, deler av maten som ikke fordøyes (f.eks cellulose) og vann.

På kroppen og i tarmen bor det flere mikroorganismer enn det er celler i kroppen. Tenk litt på det – det er flere av dem enn oss. Det er et komplisert system med over 200 forskjellige bakterietyper. Noen regnes som gode, de er nyttige for miljøet i tarmen. Andre regnes som sykdomsfremmende. Det elegante i dette systemet, er at når det er balanse mellom de forskjellige mikroorganismene, har de alle en viktig oppgave i tarmen. En som mange har hørt om, E-coli, regnes som sykdomsfremmende, blant annet er den ofte årsaken til urinveisinfeksjoner. Men så lenge den holdes i sjakk av de “gode” bidrar den til fordøyelsesprosessen som skjer i tarmen.

Det er flere forhold som kan forstyrre bakteriebalansen. Ofte brukes et uttrykk som dysbiose. Den vanligste trusselen mot balansen i tarmen er antibiotika. En kur er nok for å skape ubalanser som, hvis ubehandlet, kan føre til overvekst av skadelige organismer som sopp (f.eks candida) eller sykdomsfremkallende bakterier (clostridium). Det kan gi et stort spekter av sykdommer og symptomer.

Ved allergier, fordøyelsesproblemer og generelt dårlig form hvor man ikke finner noen klar årsak, kan ubalanse i bakteriekulturen være årsaken. Behandlingen går ut på å gi tilskudd av tarmbakterier, næring for bakteriene og passe på at matvarer som stimulerer de dårlige bakteriene som sukker og andre raske karbohydrater. Mange kosttilskudd kan hjelpe. Olivenbladekstrakt, grapefruktkjerneekstrakt, kokosfett er noen som har vist seg nyttig. Husk at det er viktig å sjekke magesyren også. Uten tilstrekklig syre, er det vanskelig for tarmene å gjøre sin jobb.

Kanskje av interesse:
1. Proteinintoleranse