Melk – en drikk for kuer?

Melk – en drikk for kuer?

Ved Jens Veiersted, ernæringsterapaut. Spesialfelt: Biologisk medisin og ernæringsterapi.

Uansett hvordan du snur og vender på det, er kumelk den mest allergifremmende matvaren. Både klassisk IgE melkeallergi og forsinkede IgG melkeallergi er den mest vanlige matvareallergien i hver sin klasse. Mange vitenskapelige undersøkelser har vist at de som er følsomme for melk har  mye høyere nivå av IgG antistoffer mot melkeprotein enn de som ikke er følsomme for melk. Du finner melkeproteiner i oster, fløte, yoghurt og smør. Det finnes skjult i en mengde matvarer. Som for hvete er det et nyttig og billig tilsetningsstoff.

Det er flere melkeproteiner som alle kan utløse allergiske reaksjoner. I melk finnes det to hovedgrupper av proteiner, myse og kasein. Kasein, som er ostestoffet, regnes som det mest allergifremkallende. Hvis du tar deg bryet med å sjekke etikettene vil du bli overrasket over hvor mange matvarer som inneholder melk – fra brød og frokostblandinger til ferdigmat og potetgull. Så hvis du mistenker at du reagerer på melk, vær på vakt overfor foredlede matvarer.

Hva kommer det av at melk er så problematisk? Vi læres jo opp til at melk er blant de viktigste matvarene i kosten vår, noe vi har brukt i tusenvis av år. Britiske forskere mener å ha funnet rester av melkeprodukter som er ca 6000 år gamle. Antagelig så begynte vi med melk litt senere, men fortsatt lenge siden. Hvis vi tenker på hva melk egentlig er, så er det kanskje ikke så rart at vi reagerer på det. Melk er et spesialprodukt for kalven (eller annet avkom av pattedyr). Det inneholder de stoffene kalven trenger for å vokse inkludert alle hormoner som kalven trenger de første månedene av livet. Og vi er jo ikke kalver. Hvis vi ser litt ut over vår del av verden, vil vi raskt oppdage at de fleste mennesker i verden ike tårler melk. De mangler enzymet laktase som vi trenger for å bryte med melkesukkeret, laktose. Rundt 75% av befolkningen (25% av hvite og 80% av asiater, innfødte amerikanere eller afrikanere) slutter å produsere laktase straks de er avvent med morsmelk. Mangel på laktase eller laktose intoleranse gir diaré, oppblåsthet, kramper og luft i magen. I følge Tine (norske meierier) er det mellom 2 og 4% som har laktoseintoleranse i Norge.

I følge Tine og norske myndigheter, er det laktoseintoleranse som er det største problemer med melk, og melk_infoderfor et lite problem. Men i forbindelse med forsinkede reaksjoner, intoleranse, er det ikke laktose som gir den allergiske reaksjonen, men proteinet. Det betyr at du har flere muligheter, du kan reagere på laktose, kasein eller myse. Du kan ha en akutt reaksjon eller en forsinket. Eller du kan ha en kombinasjon av flere reaksjoner. Da er det kanskje muligheter for at noen flere enn 2-4% vil få det bedre ved å kutte ut melk eller melkeprodukter.

Men er ikke melk en strålende matvare som er viktig for vår helse? Vi lærer at det er en basismatvare som vi ikke må være uten. Hvordan stemmer det med at store deler av verden ikke bruker melkeprodukter i det hele tatt, og allikevel kan ha god helse?

Særlig er det melk som kalsiumkilde som trekkes frem og det er jo så viktig for vår benstruktur. Det er da interessant at vi, som drikker mye melk, har blant verdens høyeste forekomster av benskjørhet. Det må altså være noe mer enn kalsium som er nødvendig. Et annet stoff som det snakkes mye om for tiden er D vitamin. D vitamin er viktig for bygging av ben, men har også en viktig funksjon i forbindelse med immunforsvaret. D vitamin finnes i melk, men siden det er et fettløslig vitamin, er det bundet til fettet i melken. Fett, og særlig melkefett, skal jo være så farlig og derfor drikker vi lett og ekstra lett melk. Da er det ikke så mye D vitamin igjen. Kanskje det er her noe av årsaken til vitenskapelige funn som indikerer at melkefettet ser ut til å beskytte mot en rekke sykdommer, også de vi har trodd kommer av for mye mettet fett i kosten.

Noen sykdommer er man ganske sikre på kommer fra reaksjoner på melk. Blant annet mellomørebetennelse som rammer en mengde barn. For mange av dem, er det bare å kutte ut melk, så er problemet løst. Melk kan også forstyrre opptaket av en rekke mineraler, som jern. Det beskrives ofte at melken bidrar til et belegg inne i tarmen som hindrer opptaket av næringen fra maten.

Her er et sitat fra: Er det maten som gjør deg syk, Holford og Braly:
Melk er en av de to – tre vanligste matallergener for barn og voksne med søvnproblemer, astma, eksem, migrene, betennelsesleddgikt, hyperaktivitet, bronkitt, hyppigere infeksjoner og lengre sykehusopphold for barn som er født for tidlig, neseallergi utenom pollensesongen, sengevæting, såkalte voksesmerter, kolikk, halsbrann, fordøyelsesbesvær, kronisk diaré, kronisk utmattelse, depresjoner, autisme, epilepsi (kun hos dem som samtidig har migrene og/eller hyperaktivitet), og som vi så tidligere, til og med diabetes type 1. Hvis du noen gang har vært plaget med en av disse sykdommene, da burde melk stå høyt på lisen over mistenkelige matvarer som kan forårsake en forsinket matvareallergi.

    Kanskje av interesse:
  1. Viktige ord å kunne for deg som reagerer på melkeprodukter
  2. Dream Rice Milk i utlandet?
  3. Brev til fastlege, sykehjemspersonell og pårørende. Åpnes kun i fall jeg får diagnosen dement eller alzheimer…
  4. Nytt liv uten melk og gluten!
  5. Viktige ord å kunne for deg som reagerer på gluten
  6. Proteinintoleranse – bortglemt og usynlig, men akk så relevant

2 Comments

  • Hei, i følge Tine.no (http://www.tine.no/5919.cms) drikker nordmenn i snitt 3 dl melk hver dag, noe som tilsvarer ca. 110 liter melk i året per person. Alt for mye spør du meg, men med tanke på meierienes fotfeste hos politikerne, er det kanskje ikke så rart at det har blitt sånn.

    Det er verdt å merke seg at norsk melk faller inn under kategorien A1-melk. Dessverre.

    Jeg har selv vært i kontakt med Tine for å høre hvordan de forholder seg til spørsmålene rundt A1/A2-melk, men de var ikke åpne for noen dialog.

    Er du nysgjerrig på hva A1/A2-melk handler om, kan du lese mer her; http://www.sarasverden.com/2009/01/25/finnes-djevelen-i-norsk-melk/

  • hei, kor mykje melk drikker en gjennomsnittsfamilie i løpet av et år?

Trackbacks