Barn og vondt i magen

Leser et spennende innlegg på bloggen “Når mat gjør deg syk” om barn og vondt i magen.  Det stilles spørsmålstegn ved hvorfor barn som klager over vondt i magen ikke får utredning av magen, men heller blir sendt hjem med mistanke om bekymring og stress. Jeg sier ikke at psykologiske faktorer ikke kan gi vondt i magen, men hvorfor er det så utenkelig at fysiske faktorer, som intoleranse mot melk og gluten, kan gjøre det?

Artikkelen tar meg tilbake til da jeg selv var liten og min mor tok med meg til legen. Jeg hadde i lang tid klaget over nettopp dette, vondt i magen. Ikke en eneste test ble tatt, men legen var hellig overbevist om at det var noe psykisk som plaget meg. Veien hjem ble rene kryssforhøret der min mor prøvde å komme til bunns i hva som plaget meg. Ble jeg mobbet på skolen? Hadde jeg det ikke bra hjemme? Hadde det skjedd noe? etc, etc. Ikke kunne jeg komme på hva som plaget meg, men legen hadde jo sagt det så da var det vel slik.

Når jeg leser dette innlegget i dag vet jeg at jeg er intolerant mot både melk, gluten og soya. Interessant, tenker jeg. Kanskje er det ikke så dumt å teste om det faktisk er noe fysisk til grunn når barna klager?

Kanskje av interesse:
1. Melk – en drikk for kuer?
2. Nytt liv uten melk og gluten!
3. Kosthold og depresjon
4. Hva er proteinintoleranse?
5. Proteinintoleranse – bortglemt og usynlig, men akk så relevant
6. Proteinintoleranse og arv