Twitter
Facebook
YouTube
På 
Spørsmål og svar rettet til Geir Flatabø, lege. Spesialfelt: DAN (Defeat Autism now!)
Spørsmål:
Vi har en sønn på 5 år som akkurat har fått diagnosen autisme. Endelig har vi fått en rett diagnose på ham, slik at han nå kan få riktig hjelp framover. Det har vært prøvd ulike behandlinger for hans symptomer tidligere med ingen effekt. Vi er ikke godt kjent med hva autisme kommer av?, og hva som er riktg behandling, men prøver nå å lære mest mulig om dette nå. Vi synes vi får så mange ulike råd fra legene og blir litt forvirret over hvor vi skal begynne. Hva tenker du er viktig for vår sønn? Hva slags behandling trenger han? Og hva kan vi som foreldre gjøre?
Håper du kan hjelpe oss.
Hilsen foreldre til en god gutt.
Svar:
Mange foreldre blir redde når navnet AUTISME blir brukt om det dei ser er galt med sine barn. Av og til er det opplagt og typisk, men oftare er det slik at barnet både snakker og oppfører seg “nokonlunde”. Dog merker ein at det er noko som ikkje er slik det skulle ha vore, dei er litt seinare enn andre , ofte litt særere. Poenget er at spennvidden er blitt stor etterkvart på ein “diagnose” som vart “oppfunnet” for meir enn 50 år sidan , utan at ein hadde masse biokjemiske hjelpemidler til å gje “årsaksdiagnoser”. Diagnosen er “deskriptiv” dvs basert på observerbare, og klassifiserbare faktorer når det gjelder adferd.
Offisielt er Autisme ein medfødt arvelig sjukdomsdiagnose, som debuterer med symptomer i barnealder. Fram til i alle fall 1960 talet var det “ei psykisk kald mor” som fekk skylda, og noe av den oppfatninga henger nok igjen i dag, trass i at det ikkje finnes noe vitenskapleg hald for å tru noko slikt.
Pr i dag er det kjent fleire arvelege faktorer som medfører økt disposisjon for Autisme / autistiske symptomer. Det ser ut for at dei samme genene disponerer for Alzheimers sjukdom og ME, og omfatter gener som har med metalltransport / avgifting og folsyre – B12 – Methionin metabolisme m fl.
Andre årsaker som blir diskutert og der det finnes varierande grad av dokumentasjon er :
Virusinfeksjoner (meslinge-, herpes-, CMV-, Parotit-, mfl)
Bakterieinfeksjoner (Mycoplasma, Chlamydia, Borrelia)
Metallopphoping / forgifting-
Vitamin og mineralmangler,
Betennelser i tarmsystemet, og autoimmune betennelser i hjernen…
Fleire av årsaksfaktorene over bidrar til nedsett ensymproduksjon og svikt i fordøyelse, som forklarer økt peptidmengde og nokre av symptomene ved autisme. Disse blir oftast bedre ved bruk av gluten og kasein fri diett.
Første steget for foreldre må alltid bli å skaffa seg informasjon, lese og lære og spørre andre. Proteinintoleranseforeningen (NPIF) vart starta av foreldre som dere, som opplevde gode resultat av gluten og kaseinfri diett.
Fire tiltak som delvis henger i hop er greie start tiltak, og gir god grunn til optimisme:
- Diett-, gluten- og kaseinfri (gfcf-), dokumentert og “evidensbasert” gjennom Karl Ludvig Reichelt -m fl- sine arbeid. Før glutenfri diett blir gjennomført tilrår ein å få undersøkt om barnet har Cøliaki. Til og med Helsedirektoratet tilrår å prøve gfcf diett ved autisme, og har utgitt ei brosjyre om temaet.
- Gje masse probiotika, spør på apotek og helsekost , og prøv ulike merker, lag gjerne eigen mjølkefri kokosyoughurt eller sauerkraut.
- Prøv ensymer, lettast å få tak i er Combizym, muligens er andre preparater bedre….- også her blir det å prøve seg fram.
- Gje tran og multivitamin mineraltilskudd…rikelig.
Når dette er utprøvd over nokre månader, så har dere kanskje skaffa såpass masse kunnskap at det kan være grunnlag for å prøve ytterlegare behandlinger.
Det har vore oppfatninga at autisme er arveleg, og at det og av samme grunn er uhelbredeleg. Vi veit nå meir og bedre. Det foreligger god dokumentasjonen for at autister kan bli vesentleg bedre, dels at dei kan bli friske og miste sin diagnose, og dette bør være din målsetting.
Geir Flatabø
Takk! Det var mange gode argument. Jeg kjemper videre:-)
Hei “trenger råd”. Det er ikke lett å stå på sidelinjen og forsøke å overtale noen til å prøve diett hvis de er imot det. Man kan fort bli oppfattet som masete og påtrengende.
Har du forsøkt å vise dem intervjuer med Jenna McCarthy f.eks? Du finner ett av dem på denne bloggen og kanskje flere på youtube. Det finnes mange som forteller om nytte av diett, men når legestanden er så negative til det, kan jeg forstå at mange nøler med å forsøke. Det er et styr å starte, men nå som vi har gått på diett en stund, har alt falt på plass og det føles som om vi aldri har gjort annet :)
Et argument i forhold til vennene dine er kanskje å vise til at Helsedirektoratet faktisk har gitt ut en brosjyre med kostholdsråd til foreldre med barn med autisme? Den er gratis og kan lastes ned her: http://www.helsedirektoratet.no/sjelden/publikasjoner/hva_b_r_du_vite_om_gluten__og_kaseinfri_kost_til_barn_med_autisme_59718
Jeg har plukket opp to allegorier som jeg synes er knallbra i forhold til argumenter om manglende vitenskaplig dokumentasjon:
Det ene har jeg tatt fra advokat Jørgen Klaveness som har en sønn og stesønn med autisme:
Hvis du står på bryggekanten med en livbøye og ditt barn faller i sjøen, lar du da være å kaste ut livbøyen til ham fordi en lege sier at den ikke har godkjent varemerke?
Den andre fant jeg i intervjuet med Jenna McCarthy:
For argumenter om at det ikke finnes noen sammenheng mellom mage og hjerne: “La oss teste den teorien i en bar. La oss ta en drink og se om det ikke er en forbindelse”
Vi er så mange som har oppnådd så gode resultater med diett at jeg synes det er for galt å vente med å forsøke til den vitenskaplige dokumentasjonen foreligger. Eller som en eller annen sa det: “Heller uvitenskaplig frisk enn vitenskaplig syk”.
Kanskje forsøker de diett uten resultat, men hva har de da tapt i forhold til gevinsten det er hvis det virker!
Kanskje kan du også vise dem sidene til Kernesund familie. De har skapt furore i Danmark den siste tiden med sine kostholdsråd, men de har en sønn med autisme og i bloggen sin forteller de nå gledesstrålende at sønnen har lært og skrive og har skrevet sin første historie. http://www.kernesundfamilie.dk/114/article/729/198/
Vennene deres er heldige som har dere som støtter og bryr seg :)
Vi har et vennepar som har en gutt med autistiske trekk. Etter å ha lest mye om gluten og melkefritt kosthold som behandling – eller iallefall forbedring – av autisme har jeg prøvd å overtale dem til å prøve dette. Foreldrene er dessverre negative og mener at dette høres både slitsomt og tvilsomt ut. Jeg kan jo ikke tvinge dem til å prøve dietten, men synes det er så vondt å se på at gutten deres kanskje kunne fått det så mye bedre. Det å endre kosten er vel en enkel sak om det kan hjelpe tenker jeg? Er det noen som har gode råd til hva man kan gjøre “fra sidelinjen”?