A2-melk: Dommen er inne…

A2-melk skal pröves. Så er det koala-sightseeing.

To boller med frokostblanding fylt med kald A2-melk har värt mitt grunnlag for smaks- og helsepröven down under. Så hva er dommen?

Smak
Som nevnt tidligere er det et par år siden sist gang jeg drakk kumelk, og jeg hadde helt glemt hvordan det smakte. Rismelk og kumelk smaker som du sikkert vet rett så ulikt. Jeg vet ikke helt hva jeg forventet meg, men det smakte annerledes enn jeg husket. 2% skummetmelk smakte nesten som flöte, og jeg tror ikke smaken vil väre årsaken til at vi ville ha byttet til A2-melk om denne var tilgjengelig i hjemligere trakter. Rismelk smaker faktisk bedre, ihvertfall til frokostblanding e.l.

Helse
Denne er enkel; jeg har ikke merket noen negative effekter etter å ha drukket melken. Det er jo interessant og tyder kanskje på at Dr. Woodford har rett. I så fall åpner det for mange muligheter til å produsere trygge kumelkprodukter som f.eks. ost eller yoghurt basert på A2-melk. Noe som for meg hadde värt helt fantastisk. Ost er nemlig noe jeg savner.

Det er verdt å nevne at jeg var selv i kontakt med Dr. Woodford for ca. ett år siden, og han skrev at han ennå hadde tilgode å höre om tilfeller hvor personer med melkeintoleranse (kan vel også tolkes som PI), ikke reagerte på A2-melk. Når det er sagt, det kan forekomme peptidesekvenser fra A2-melk som er tilsvarende A1-melk. Det står i tillegg en “disclaimer” på melkekartongen at melken kan inneholde A1-casein. Du vet, lignende varsel som andre produkter har om “kan inneholde spor av…”. Samtidig står det på kartongen at melken kommer utelukkende fra A2-produserende kuer. Litt selvmotsigende, men de er vel kanskje pålagt å legge inn et lite varsel.

Konklusjon
Det har kanskje gått litt for kort tid til å kunne si at A2-melk ikke vil ha en negative helseeffekt, men i skrivende stund er den i det minste ikke merkbar. Jeg tror på hypotesen til Dr. Woodford, og regner derfor ikke med å merke noen typiske symptomer heller. Så helsemessig ser dette lovende ut. Og som sagt, ost ystet på A2-melk ville ha made my day.

Men, jeg er heller tvilende til å bytte ut rismelken med A2-melk. Det kan hende det er en vanesak, men i skrivende stund er jeg ikke videre imponert over smaken på kumelken. Prisforskjellen er dog en interessant variabel. A2-melk i Australia koster marginalt mer enn vanlig kumelk. Til sammenligning koster rismelk vesentlig mindre down under enn i det kalde nord.

Derfor er det vanskelig å si om A2-melk i skandinavia ville kostet litt eller vesentlig mindre enn dagens kumelk. Da tatt i betraktning at den ville blitt subsidiert. Rismelk i Norge er svindyrt sammenlignet med kumelk, og hadde A2-melk, rent hypotetisk, kostet litt mer enn kumelk men vesentlig mindre enn rismelk, ville nok mange vurdert å bytte til A2-melk pga. av prisen. Dette blir selvsagt bare spekulasjoner.

For det er vel lite trolig at Geno og Tine er interessert i å avle fram kuer hvor den eneste forskjellen ligger i et aminosyre (posisjon 67).  Veldig synd egentlig, for det ville åpnet for, eller til og med tvunget fram, en omfattende eksponering av problematikken A1/A2-melk, og dermed åpnet for muligheten til å öke kunnskapen til mange mennesker som er uvitne om proteinintoleranse osv.

Hilsener fra down under hvor 30-grader og sol ikke er til å forrakte :-). Neste stopp er å hilse på koalabjörnene.

Kanskje av interesse:
1. A2 down under
2. Melk – en drikk for kuer?
3. Finnes ”djevelen” i norsk melk?
4. Kan gluten og melk føre til vold og kriminialitet?
5. Viktige ord å kunne for deg som reagerer på melkeprodukter
6. Proteinintoleranse og arv