ME og utredning av symptomer

Spørsmål rettet til Anna-Kathrine Ljøgodt, lege. Spesialfelt:  miljø -og ernæringsmedisin.

Spørsmål:

Jeg er en mann på 41 år. Fikk ME diagnose for snart 2 år siden, men har nok hatt ME i 11 år. Ble aldri frisk igjen etter kyssesyken og en påfølgende influensa. Ble tvunget i arbeid og ingen forsto hva som feilte meg. Ble også vurdert til å ha AD/HD, være psykisk syk. Ble bare sykere og sykere, tilslutt sa kroppen og viljen stopp.
Har alltid vært svært aktiv og trent mye. Det har vært diskutert mye om overproduksjon av adrenalin og en feilfunksjon i Hypothalamus kan spille inn på ME. Over tid bli produksjonen av adrenalin og kortisol redusert p.g.a. binyretretthet, har jeg lest. Har smerter i nyreregionen og alle de klassiske ME-symptomene. Legen min sa etter en blodprøve at nyrene var OK. Har store blodtrykksvariasjoner og pulsslag som er sterke og plagsomme. Hjertet slår hardt. Smerter i muskler, mage, hode og “hjernetåke” med konsentrasjons- og hukommelsesproblemer. Energisvikt er også et stort problem. Hjelper ikke med hvile. Har lav tåleterskel for stress og problemer. Legene finner ingenting galt med meg. Men jeg føler meg igjennom syk. Er far til to barn og min kone har nettopp forlatt meg, p.g.a. min sykdom. Vet at jeg tidl. i en urinprøve testet av Reichelt for ca. 9 år siden hadde 300% fohøyet IgA antistoff. Ble anbefalt videre undersøkelser, men legene fant ikke ut noe.
Har hatt sterke allergier fra jeg var barn bl.a. pollen og katt. Begynte etter meslingevaksinen.
Hva tror du kan være årsaken til mine utallige plager? Kan noe skyldes binyretretthet?

Svar:

Det høres ut som om du har klassiske symptomer på kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) og at sykdommen har hatt svært store konsekvenser for livet ditt som må være krevende å takle.

En del av symptomene ved CFS/ME antas å være forårsaket av en feilfunksjon i det autonome nervesystemet som blant annet påvirker reguleringen av hjertets funksjon og blodsirkulasjonen med svingninger i blodtrykk og puls. Katekolaminene noradrenalin og adrenalin er nevrotransmittere i den sympatiske delen av det autonome nervesystemet som stimuleres ved aktivitet, fysisk arbeid og stress, og de øker puls og blodtrykk og blodsirkulasjonen til musklene. Adrenalin og noradrenalin dannes blant annet i binyremargen. Ved kronisk stress vil utskillelsen av katekolaminer være høy, men produksjonen vil kunne avta ved vedvarende stress over lang tid.  For lavt nivå av katekolaminer kan føre til lavt blodtrykk, depresjoner og utmattelse. Under- eller overproduksjon av katekolaminene noradrenalin og adrenalin kan vurderes ved å måle metabolitter av disse i urinen. Store variasjoner i puls og blodtrykk som skyldes feilfunksjon i det autonome nervesystemet kan måles ved en såkalt vippetest, som per i dag bare utføres på Rikshospitalet, og det kan i noen tilfeller være aktuelt å forsøke medikamenter som påvirker det autonome nervesystemet.

En feilfunksjon i hypothalamus med påvirkning av utskillelsen av hormonene fra hypofysen har også vært foreslått som en medvirkende årsak til symptomene ved CFS/ME.

Hormonet ACTH fra hypofysen stimulerer utskillelsen av kortisol fra binyrebarken. En tilstrekkelig kortisolproduksjon er nødvendig for å kunne takle stress og belastninger. Kortisolutskillelsen øker ved fysisk aktivitet og mentalt stress, svinger gjennom døgnet og er normalt høyest om morgenen.

Noen pasienter med CFS/ME har for lavt kortisolnivå. Ved kortisolmangel blir blant annet motstandskraften mot infeksjoner dårligere og toleransen for stress og belastninger blir lavere.

Ved kronisk stress over mange år kan det oppstå en binyretretthet der basalproduksjonen av kortisol blir lavere eller binyrene ikke klarer å øke produksjonen i stress-situasjoner. Redusert binyrefunksjon er derfor en mulig årsak til kronisk utmattelse. Ved postviral CFS/ME tror man imidlertid at sviktende kortisolproduksjon først og fremst skyldes for liten produksjon av ACTH fra hypofysen som fører til en understimulering av binyrene.

Ved utredning av hypofyse-binyre-aksen og binyrebarkfunksjonen bør både ACTH og kortisol måles i blod  morgen og kveld. Måling av kortisol i 24 timers urin, måling av fritt kortisol i spytt 4 ganger i døgnet, samt stimuleringstest med syntetisk ACTH- hormon (synachten) kan alle være aktuelle undersøkelser. Nyrene og binyrene fungerer uavhengig av hverandre og normal nyrefunksjon sier ikke noe om binyrefunksjonen

Det kan diskuteres hvor man skal sette grensene for normale verdier og når det er verdt å forsøke behandling med lavdose kortisol. Jeg er kjent med et par dobbelt blinde randomiserte studier som har vist en viss effekt av behandling med kortisol ved CFS/ME til pasienter med påvist lav kortisolproduksjon. Et problem som kan oppstå ved slik behandling kan være at egenproduksjonen av kortisol kan undertrykkes, men dette vil være avhengig av dose, varighet av behandlingen og individuelle responser.

Man skal ikke glemme at binyrefunksjonen påvirkes av livsstilen og kan forbedres ved riktig ernæring, aktivitetstilpasning, stressmestring og teknikker for avspenning. Proteinrikt kosthold, god blodsukker- kontroll, tilstrekkelig høye doser med vitamin C, magnesium, vitamin B 5 og fettsyrer  (spesielt fosfolipider) er viktig for binyrefunksjonen og kan brukes i behandling av binyretretthet. Lakrisrot kan øke kortisolutskillelsen.

Du nevner at Dr Reichelt påviste 300% økt IgA antistoff i urinprøve. Dr Reichelt måler peptider i urinen, og IgA måles i blod og ikke i urin, så dette må ha dreid seg om IgA mot melkeprotein eller gluten, alternativt peptidøkning i urinen. Økt IgA i blod mot matproteiner, eller økning av peptider fra melk eller gluten i urinen skyldes økt opptak av proteiner gjennom tarmslimhinnen og kan være et tegn på såkalt “lekk tarm” og/eller matintoleranse.  Ved en slik problematikk kan behandling med probiotika, fordøyelsesenzymer og diett være aktuelt.

Du nevner at du har hatt allergi mot blant annet pollen og katt fra barnealder som begynte etter meslingevaksine. Om vaksinering øker risiko for allergi vet vi ikke sikkert, men det er vanlig at allergi mot allergener som pustes inn debuterer i skolealder, noen ganger før. En aktuell hypotese i dag den såkalte “hygienehypotesen” forslår at økning i allergi skyldes at immunforsvaret får for liten stimulans fra mikroorganismer, blant annet tarmbakterier, i tidlig levealder og at dette fører til en feilfunksjon som fremmer utviking av allergier. Tidligere allergi ser ut til å være en risikofaktor for utvikling av CFS/ME.

Hva som kan være årsaken til dine mange plager er vanskelig å vite uten en nærmere utredning, men det kan ikke utelukkes at binyretretthet, lekk tarm/tarmfloraforstyrrelse eller matintoleranse kan spille en rolle.

Med vennlig hilsen

Anna Kathrine Ljøgodt

Kanskje av interesse:
1. Stress på jobben og dårlig kosthold