Kom over dette interessante innlegget om melk på bloggen Når mat gjør deg frisk. (Vi får lov til å låne litt innlegg fra denne bloggeren, og det setter vi selvsagt stor pris på. Det er en virkelig bra blogg :-).
Melk er vistnok en utrolig god kilde til energi og næringstoffer. Så god, i følge inntrykket som gis fra de fleste hold, at man knapt kan overleve uten… Er det egentlig slik?
For hva i himmelens navn skal vi som ikke spiser melkeprodukter ernære oss på for å unngå mangelsykdom? Det sies det nemlig svært lite om..
Derfor lette jeg litt, og fant denne lille oversikten på et nettsted (krediteres i sin helhet Leif Varmark, oversatt etter beste evne):
Kumelk mangler de essensielle Omega-3-fettsyrene
Kumelk inneholder bare litt av den essensielle Omega-6-fettsyren Linolsyre. Det er dobbelt så mye Linolsyre i gulerot, 10 ganger mer i rugmel, grahamsmel, maismel, avokado og knekkebrød. 24 ganger mer i havregryn, 77 ganger mer i olivenolje, 100 ganger mer i sojamel og 340 ganger så mye i pinjekjerner og valnøtter.
Halvparten av melkens energi kommer fra fett (fettenergiprosent 49,8 %). Det er ca 2,5 ganger så mye mettet fett som umettet fett i melk.
Det er ingen stivelse i melk, og sukkeret er laktose, som ikke tåles av 75% av verdens befolkning.
Det er ingen kostfibre i melk.
A-vitamin er det ikke særlig mye av i melk. Det er 27 ganger mer vitamin A i gulrot, 15 ganger mer i grønnkål, 11 ganger mer i spinat, 8 ganger mer i forårsløk, 5 ganger mer i bladbete, 4 ganger mer i hodesalat, 2,5 ganger mer i tomat og dobbelt så mye i kinakål. Det er også mer vitamin A i savoykål, brokkoli og svisker.
Thiamin (Vitamin B1) er det lite av i melk. Det er 21 ganger mer i sojabønner og cornflakes, 14 ganger mer i parboiled ris, 12 ganger mer i kikerter og linser, 14 ganger mer i hvite bønner, 7 ganger mer i grønne erter og 3 ganger mer i grønnkål.
Riboflavin (Vitamin B2): Det er mer i sojabønner, grønkål, champignon, dill, kørvel, persille samt nøtter og frø.
Niacin (Vitamin B3); Det er 8 ganger mer vitamin B3 i brune bønner, 7 ganger mer i linser, champignon og gule erter, 5 ganger mer i grønnkål, 3 ganger mer i pastinak og havregryn, og mer enn dobbelt så mye i de fleste kornsorter, samt mer i nøtter, frø og krydderurter.
Folat: Det er 25 ganger mer folat i sojabønner enn i melk, 22 ganger mer i brokkoli, 20 ganger mer i hvite bønner, cornflakes og spinat, 14 ganger mer i blomkål, asparges og endiviesalat, 10 ganger mer i knekkebrød, 9 ganger mer i avokado og rødbeter, 8 ganger mer i purre, 6 ganger mer i grønne bønner og grønnkål, og 5 ganger mer i franskbrød.
Vitamin C er det lite av i melk. Det er 257 ganger mer vitamin C i persille, 159 ganger mer i rød pepperfrukt, 151 ganger mer i solbær, 64-141 ganger mer i forskjellige typer kål, 51 ganger mer i appelsin, 45 ganger mer i spinat, 41 ganger mer i rips, blåbær, grønne ærter, persillerot, purreløk, stikkelsbær, potet, purre, romanisalat, tomat, agurk, eple, bladselleri og gulrot.
Vitamin D fins bare i animalske produkter, som feks fisk. Melk er den dårligste kilden.
Vitamin E er det lite av. Det er dobbelt så mye vitamin E i kirsebær, blomkål, bladselleri og salat, 6 ganger mer i en lang rekke frukt og bær pluss gulrot, pepperfrukt og tomat, 10 ganger mer i selleri, mais, rosenkål, rips og citron, 30 ganger mer i rød pepperfrukt, spinat, kørvel og kikerter, 60 ganger mer i grønkål og bjørnebær, 90 ganger mer i linfrø, 236 ganger mer i sojamel og mandler, og 556 ganger mer vitamin E i solsikkekjerner.
Vitamin K fins ikke i melk.
Kun ca 30% av kalken i melk tas opp i tarmen. Du kan få i deg kalk ved å spise forskjellige kålsorter, bønner, nøtter og frø.
Jern.. Melk inneholder ikke jern. [Melk ser faktisk ut til å forhindre jernopptak fra andre matvarer hos enkelte.]
Zink: Melk inneholder bare litt zink. Det er 19 ganger mer Zink i sesam- og linfrø, 8 ganger mer i linser og havregryn, 7 ganger mer i rug, hvete og mungbønner, 4 ganger mer i ris, mais og persillerot, og dobbelt så mye i hvitløk, spinat, endiviesalat, grønnerter og rødbeter. Det er mer Zink i avokado, grønnkål, rosenkål, svisker og bjørnebær
Jod: Melk har et rimelig høyt innhold av jod. Av vegetabilske matvarer ligger kun hvete og rug litt høyere. Kombutang inneholder forøvrig 2155 ganger så mye jod som melk, [og salt man kjøper på butikken er i stor grad tilsatt jod.]
Jeg ble plutselig litt mindre bekymret.

Trackbacks