Om å spise ute…

Vi, som de fleste andre, liker å gå ut på cafe eller restaurant en gang i blant. Sara elsker å gå på restuarant, og synes som de fleste små at det er spesielt de “eksklusive” restaurantene som Mc Donnalds eller Max (i Sverige) som er mest spennende. Det handler neppe om maten, men mer om gaven i matboksen og flotte lekeapperater til de små.

 Men uansett hvor vi går, ekslusivt eller ikke, så er utfordringen den samme. Hva kan vi spise?

 Vi voksne kan være “heldige” å finne restuaranter som serverer glutenfrie alternativer (om dog noe tørre og smakløse..), men for Sara som ikke tåler det minste av hvetestivelse blir saken straks vanskeligere. Dette gjelder ikke bare bakevarer (dette har vi gitt opp for lenge siden!), men mer vanskelig er det når det gjelder kryddermikser, sauser eller kylling og kjøtt i seg selv. Man skulle jo tro at det var trygt å bestille kyllingfilet med ris og grønnsaker for eksempel. Men nei. De aller fleste resturanter kan ikke svare for om det finnes dextrose eller andre “skjulte” stivelser i kyllingen. I tillegg er det mange som steker eller damper grønnsakene i smør eller bruker kryddermikser med gluten. I Australia ble Sara kjempedårlig etter å ha spist bacon ute, noe vi anser som “trygt” hjemme. Det viste seg å være dextrose i kjøttet…

 Hva med pommes fritter da, det er jo bare potet… ? Men er det soya i oljen den er stekt i? -Og enda værre, stekes den i samme olje som glutenholdige kylling nuggets? Slik fortsetter det og fortsetter det…  En vanskelig jungel å orientere seg i.

 Men, om ikke dette er slitsomt nok i seg selv, blir man utrolig oppgitt og lei over alltid å måtte forklare og spørre. Stekes maten i olje eller smør? Er det soya i oljen? Er det dextrose i ketchupen? Kan dere lage denne retten uten soyasaus? Kan du sjekke med kokken om det er gluten eller melk i denne maten? Er det melke protein i den laktosefrie sausen? Osv, osv… Til felles for de aller fleste restauranter er at servitøren ikke har peiling på hva vi snakker om, og løper dermed frem og tilbake til kjøkkenet for å sjekke. Da som oftest med en kokk som har like lite peiling.

 Ikke bare blir man sett på som en person til bry og irritasjon når man kommer med slike spørsmål, men mer alvorlig er det at forståelsen ikke er tilstede. Jeg kan f.eks fortelle at jeg er melkeintolerant og få til svar at denne retten er laktosefri (som om det løser problemet med melkeprotein!). Jeg har tilogmed fått høre at  ”det meste av melken fordamper likevel bort før maten blir servert”. Ja, kommentaren er faktisk sann!

 Et annet typisk eksempel er som når vi var på kinesisk resturant bestillte stekt ris uten soyasaus. Risen de serverer oss er aldeles brun og vi spør om ikke dette er soyasaus. “Joda, men vi tok bare på litt soyasaus” er svaret vi får. Det er så mange som tenker at “det går sikkert bra med litt”, og svaret “jeg tror ikke det er noe i den” er også et fullgodt svar for de fleste servitører. -Men kanskje ikke spesielt bra for oss med barn som reagerer på selv det minste spor…

 Visse restauranter blir så fornærmet når man klager over slike ting at de lar det gå utover et stakkars barn som sitter der uskyldig og er sulten. I Danmark tok servitøren irritert en soyaflytende tallerken fra Sara uten å spørre om hun ville ha noe annet, eller å komme tilbake med samme rett uten soya. Sara, som da var 2 ½ år fikk spise hvit ris fra våre tallerkener, og det var det. Stakkas liten!

 Så hva er da konklusjonen min? Å slutte å gå ut å spise? Nei! Vi skal da også kunne gå ut å spise vi som alle andre!

 Men jeg sender en liten bønn til alle servitører, kokker og øvrig restaurant personell om å prøve å sette seg inn i dette med matallergi og intoleranse. Vær litt fleksible når man forklarer at en 3 åring har intoleranse mot alt på barnemenyen og etterspør alternativer. Smil og hjelp til når en forelder etterspør løsninger med å endre ditt med datt… Det skal så utrolig lite til for å glede slike som oss. Hadde bare EN restuarant tilpasset menyen eller vist forståelse og fleksibilitet kan jeg love dere at dere hadde fått en kunde for livet!

Kanskje av interesse:
1. Hva bør barn med diabetes 2 spise?
2. Hvor mye gotterier kan barna spise?