Twitter
Facebook
YouTube
På Jeg har i det siste lagt merke til at en viss IvarT er i aktiv i sin kritikk mot informasjonen som fremlegges om proteinintoleranse. Informasjonen om PI på Wikipedia er hentet fra flere seriøse og faglig tunge kilder som bl.a. NPIF og Nerozym. Dessverre er denne informasjonen nå midlertidig borte fra Wikipedia.
IvarT har også gjennom sin blogg kritisert et innlegg som jeg skrev hvor jeg etterlyste konkret informasjon fra skeptiske fagpersoner som Beint Bentsen om hvorfor en GFCF-diett ikke er nyttig for folk med PI.
Jeg respekterer helt og holdent at folk stiller spørsmålstegn ved PI og dets symptomer, men det å gå så langt som å manipulere innholdet på Wikipedia e.l. er for meg tankevekkende.
Jeg forstå ikke hva han prøver å oppnå, ei heller hvilken erfaring han har med PI, GFCF-diett, og relaterte symptomer.
Konstruktive diskusjoner rundt PI er selvsagt alltid sunt, men det virker som IvarT har en annen agenda.
Kanskje tar jeg feil, kanskje leser han dette innlegget. I så fall er han mer enn hjertelig velkommen til å gi sine kommentarer.
Den som rasjonaliserer mest her, er du Ivar. Duverden så mange fine ord og vendinger du har henvist til på wikipedia underveis i debatten som motsvar på argumenter i stedet for å i stedet for å henvise til faglig dokumentasjon.
Saken er bare den, at uansett hvor kritisk du er, og uansett hvor skeptisk du er, så har vi fått et helt nytt liv på diett. Det virker faktisk for oss! Jeg har ikke tenkt å sitte og spise gluten og melk og vente på at _vitenskapen_ dokumenterer at det virker å kutte det ut. Jeg foretrekker å være frisk her og nå! Så kan du vifte rundt deg med fine ord og vendinger, sammenligne oss med ufo-tilhengere, latterliggjøre og være skeptisk så mye du vil. Jeg henger meg på rådet om å vise litt ydmykhet.
Jeg forventet at personer ville rasjonalisere at redigeringen var gal, og har derfor vært veldig kritisk til svarene jeg har fått.
Over og ut.
Hei Ivar,
Jeg ser at du nå har skrevet din siste kommentar og jeg benytter derfor anledningen til å gi deg en tilbakemelding før du eventuelt flagger ut herfra for denne gang.
Jeg har lenge fulgt med i denne debatten, men latt være å engasjere meg her inne. Grunnen til det er at jeg på ingen måte opplever at det du virkelig har ønsket var å sette viktige ting på dagsorden og bidratt med konstruktiv informasjon og tilbakemelding. Min opplevelse er at ditt motiv kun har vært å krangle og at du har vært lite ydmyk overfor andres erfaringer og synspunkter. Hvilket jeg synes er synd, men du har vel dine grunner til behov for et slikt utløp…, da jeg tror at du med dine erfaringer har mye konstruktivt å bidra med og mye å lære andre. Fortsett å engasjere deg, men som et velmenende råd; vær mer ydmyk, respektfull og åpen for at du ikke har alle svar og løsninger på alt her i livet.
Lykke til videre!
Beklager at det tok litt tid før noen av de siste kommentarene ble publisert. Av en eller annen grunn ble de fanget opp som spam av WordPress, noe de selvsagt ikke er. De har blitt godkjent manuelt.
Jeg har en kommentar som venter godkjenning, og er usikker på om dette kommer igjennom. Om det kommer igjennom, vil jeg antakeligvis ha dette som min siste kommentar.
Innholdet i den forrige artikkelen var hovedsakelig skrevet av en bruker kalt ‘Frimm’ som startet artikkelen. Brukeren ‘Frimm’ skal antakeligvis ha vært ment som en representant for et tidligere nettsted om blant annet proteinintoleranse kalt Frimm.no, og ble brukt av flere personer. Brukeren skal ha blitt utestengt ettersom det sistnevnte stred mot Wikipedias reglement, og en redaktør skal også ha klaget på reklame-aktig innhold på brukersiden. Se Frimms diskusjonsside. ‘Frimm’ beskrev proteinintoleranse som om det hovedsakelig innvolverte fordøyelse av gluten og kasein, hvilkens peptider skulle entre blodbanen – noe som blir en veldig snever definisjon sammenlignet med ‘I forbifarten’ og Neurozyms definisjon.
Før jeg innførte omskrivningen ble nyhetsartikler oppgitt som kilder. Jeg vet at man, ihvertfall på engelskspråklig wikipedia, helst ikke skal bruke nyhetsartikler som kilde for medisinske emner ettersom journalister har rykte på seg for å være upålitelige når de skriver om medisin.
Altså, innholdet i den forrige artikkelen kommer nødvendigvis ikke fra NPIF – så diskusjon om hvorvidt NPIF kan brukes som kilde er usaklig om vi skal vurdere den forrige artikkelen. Uansett holder jeg ved at NPIF ikke kan regnes som en nøytral kilde om dette emnet – NPIF’s offisielle målsetting på forsiden deres understreker at de har en bestemt oppfatning de ønsker å markedsføre før forskning kan gi noen oppklarning. Pågrunn av at dette er et kontroversielt emne mener jeg også at en Wikipediaartikkel først og fremst bør beskrive forskningen som har blitt gjort på feltet, uten å trekke definitive slutninger slik man kan finne i NPIF’s uttalelser.
Jeg har ikke innsikt i all forskningen NPIF viser til, men har hovedsakelig fokusert på ‘opioid excess theory’ ved autisme – som er innenfor min interessesfære. Andre som har bedre innsikt i annen relevant forskning kan skrive om den, men ikke vent at jeg gjør det.
‘I forbifarten’ forteller at han gjennom kontakt med Reichelt og Cass har fått vite om kritikk mot Cass sin undersøkelse. Dette er interessant, men jeg ser det vanskelig å trekke inn i artikkelen ettersom man helst skal kunne vise til en kilde – og jeg har aldri sett enkeltpersoner oppgitt som kilde i noen seriøs tekst om de ikke har en relevant offisiell uttalelse. Det er også mindre pålitelig ettersom det ikke er skrevet i faglitteratur som andre forskere kan svare. Jeg vil også minne om at det finnes to andre undersøkelser som ser ut til å bekrefte Cass et als resultater. En av disse undersøkelsene fikk respons fra Paul Shattock som ikke inneholdt noen slik kritikk.
Ivar. nå synes jeg argumentasjonen din er syltynn. Npif henviser ikke til forskningsresultater i brosjyren sin, så derfor er ikke informasjonen god nok? Det er en _brosjyre_, ikke et fagtidsskrift. Den har link til nettsiden og kontaktinformasjon. Det er meningen man skal lese mer/ta kontakt hvis man finner det som står i brosjyren interessant, tror jeg. Liksom de fleste brosjyrer jeg har sett i dette formatet.
Når det gjelder forundringen din over kommentaren om at 12 uker ikke er nok: Det finnes så vidt jeg vet PI-ere som ikke har merket bedringen før lenge etter dette. Det finnes også slike som oss, som merket noe, men som brukte et helt år for å få den store effekten og som fortsatt merket bedring i et år etter dette. Da er ikke 12 uker veldig lenge å bruke på et slikt forsøk. Var det oppklarende? (Det er ikke jeg som har skrevet kommentaren, men for meg var det ikke noe problem å forstå hva kommentaren siktet til).