To vaksinere or not to vaksinere…

Sara 4 mnd.

Som sikkert mange har fått med seg har Jenny McCarthy stått fram med sin historie om sønnen Evan som ble diagnostisert med autisme som to/tre-åring. Som kjendis har hun fått muligheten til å stå fram i mange medium, bl.a. på Oprah, Larry King og andre velkjente talk-shows. Dette gjør hun fordi hun bl.a. ønsker å belyse vaksinasjoner og kosthold som mulig årsaker til autisme og relaterte lidelser.

Hun har fått stor kritikk for sitt engasjement, og mange forståsegpåere har angrepet henne for hennes retoriske fremstøt hvor hun utfordrer den mektige legemiddelindustrien. Som så ofte snakker vi om David vs. Goliat.

Jeg har egentlig aldri hatt sansen for Jenny McCarthy. Hun har i mine øyne framstått som en fjåsete wanna-be kjendis, og jeg har spandert ytterst liten tid på å følge med på hennes karriere og alt hva hun har holdt på med.

Men etter å ha fulgt med i hennes aktive engasjement har mitt syn endret seg. Jeg ser en mor som kun ønsker at hennes sønn skal få et bra liv. Verken mer eller mindre. Hennes kamp er med på å fremme vår sak, noe som behøves i en verden der “foreldre som oss” blir sett på som hysteriske, feilinformerte og misforståtte.

Som min fastlege sa; “vi er kun bekymrede foreldre og likemenn som ikke burde bruke internettet som informasjonskanal” – sitat slutt.

Hadde jeg selv vært kjendis og hatt tilgangen til media på samme nivå som henne, ville jeg gjort nøyaktig det samme. Jeg ville ha brukt min status til å konfrontere en (legemiddel)industri og legestandard som i mine øyne ofte har kun ett fokus; penger. Det meste styres og drives av penger og  medmenneskelighet og sunt fornuft har blitt satt til side. Selvsagt finnes det unntak, men man må lete langt og lenge for å finne leger innenfor skolemedisinen som lytter til foreldre og som åpner for muligheten til at de faktisk kan lære noe av oss og/eller at de tar feil i sine påstander.

Om jeg tolker Jenny rett er hun ikke motstander av vaksiner, og det er heller ikke vi. Det handler om en balanse mellom type vaksine, antall og tidspunkt for vaksinering etter fødsel. At Sara har kvikksølvforgiftning kan ikke motbevises. Hvor kvikksølvet kommer fra derimot kan selvsagt diskuteres.

Dog velger jeg å påstå at vaksiner kan ha hatt en sentral rolle i Saras forgiftning. 11 “skudd” innen mindre enn fem måneder etter fødsel gjør at denne hypotesen ikke kan utelukkes. Første vaksinasjonen kom dagen etter at hun ble født (i USA), og Thimerosal (som inneholder kvikksølv) fantes i flere av vaksinene Sara fikk mellom april og august, 2006.

Disse vaksinene var bl.a mot difteri, haemophilus influenzae type b, hepatitt B, kikhose, polio, og tetanus.

Jeg kan lite om vaksiner, men forstår ikke at man på død og liv må få samme vaksine flere ganger over en periode på kun noen få måneder? Spesielt ikke til spedbarn.

For hver vaksine tjener produsenten penger. Desto flere vaksinasjoner, desto mer penger strømmer inn. Om man i tillegg allierer seg med sykehus og helsepersonell som sitter klar med vaksinesprøyta i hånden og samtidig skaper frykt blant urolig foreldre, så vips har man en gulloppskrift på hvordan man kan tjene penger.

Masse penger.

Derfor blir det naturlig for en legemiddelprodusent å bekjempe enhver person eller enhet som setter markedspotensialet i fare. Cash is King og jeg forstår det kommersielle aspektet, men stiller meg sterkt kritisk til hvordan de kan tillate seg en kynisme som setter all empati og medmenneskelighet til side.

Foreldre får selv bestemme om de ønsker å vaksinere sine nyfødte, små barn. Selv kommer vi til å fortsatt være skeptiske til overivrige helsesøstre som mener vi skriver ut vår dødsdom til våre barn om vi ikke vaksinerer.

Sara har fått flere vaksiner enn de aller fleste, og ironisk nok har hun fått en elendig start på livet. Et sykere barn har jeg faktisk aldri møtt.

Bruk hodet og vær kritisk til hva andre mener ditt barn må eller skal ha. Det er du/dere som må leve i hverdagen med et sykt barn.

Kanskje av interesse:
1. Vaksinehysteri?