Twitter
Facebook
YouTube
På Vi har kontaktet helsevesenet her i Sverige for å se hvilken hjelp/støtte vi kan få i behandlingen på et mer formelt grunnlag. Dette gjelder også for evt. økonomisk støtte. Første sted vi kontaktet var avdeling for metall og helse på Karolinska i Stockholm. Der møtte vi kun motgang hvor enhetssjefen ikke hadde noen tro på laboratoriet i Belgia som utførte urinporfyrintesten. Hun mente dette var mer eller mindre humbug og stilte spørsmålstegn ved om Sara i det hele tatt var/er syk.
Jeg er rett og slett stum. Hvordan kan hun ukritisk, og med null kunnskap om hvilke utredninger vi har gjort, komme med slike konklusjoner?
Hun påstod at “disse” laboratoriene kun var ute etter å tjene penger og at urinporfyringprøver er meningsløse. Med dette stiller hun indirekte også spørsmålstegn ved kompetansen og bedømningsevnen til vår lege.
(Så det er sagt, vår lege er en av nordens ledende innenfor autisme, proteinintoleranse m.m., og så vidt meg bekjent norges eneste BAN(DAN)-lege.)
Hun anbefalte oss å ikke “falle til ro” med utfallet av urinporfyrintesten og mente det er så og si umulig å teste for kvikksølvforgiftning. Som sagt, dette var enhetssjefen for metall og helse ved Karolinska – et av nordens/europas mest anerkjente sykehus.
Deretter snakket vi med en representant fra yrkes- og miljømedisin ved Lunds Universitetssykehus. Hun var litt mer åpen og ydmyk, og hadde en viss forståelse for kvikksølv, mat og relaterte sykdomsbilder. Hun var dog skeptisk til resultatene fra prøvene og ville at vi sendte henne en av kopi av disse. Det er forsåvidt greit nok.
Det jeg ikke forstår er at ingen, og jeg mener absolutt ingen, av alle såkalte eksperter innenfor den tradisjonelle medisinen på de ulike sykehusene vi har vært i kontakt med, har forslag til en handlingsplan om hva vi kan/bør gjøre for å komme oss videre.
Sara er ingen frisk jente, og vi har heldigvis kommet i kontakt med en spesialist som snakker samme språk som oss. For å utvide horisonten og få hjelp lokalt har vi vært i relativt mye kontakt med sykehus og leger her hvor vi bor. Det paradoksale er at ingen av disse har noe som helst kunnskap og forståelse om sykdomsbilde til Sara, men fortsatt påstår de både det ene og det andre. Alle fordømmer PI som mulig årsak til hennes lidelser og symptomer. Eller rettere sagt, få eller ingen har noensinne hørt om PI.
Nå er vi som sagt i gang med kvikksølvbehandlingen/utredningen, og også her møter vi kun motstand. Det er ikke så merkelig at slitne foreldre kjenner seg maktesløse når de gang på gang støter på arrogante og kunnskapsløse “spesialister”.
Pardon my svensk, men dette er ingenting annet enn latterlig og helt uakseptabelt. De blir betalt med skattepenger og fremstår som primadonnaer (mann eller kvinne, spiller ingen rolle) som sitter på sine pilarer og hever seg over resten av samfunnet. Hva gir dem retten til dette og hvem tror de egentlig at de er?
Hva lærer de egentlig på skolebenken gjennom alle disse årene de studerer medisin?
Minimalt eller ingenting om ydmykhet og medmenneskelighet. Det kan vi hvertfall konstatere.
Skamfullt er det.
- Kanskje av interesse:
- Hva er det så med hvete – er ikke det den viktigste matvaren vår?
- Legeforeningen, hallo!
Jeg blir sint når jeg hører hordan dere blir møtt. Det skal ikke være sånn! Men derfor er det bra at det finnes en sånn blogg som dette som kan belyse problematikken og informere om matintoleranse og andre ting som man ikke kan lese og lære om andre steder. Det er utrolig mange som ikke har noe peiling på hva mat og amalgam og sånn kan gjøre av skade med folk.
Kuul blogg. Stå på videre!
Det er leit at dere blir møtt slik, men dessverre ikke overraskende eller unikt. De fleste leger og behandlere vil ikke tro på noe annet enn det de har lest i pensum på studiene eller det som er dokumentert som vitenskapelig forskning og det som er en allmenn oppfatning blant leger flest. Det er forunderlig og beklagelig at man som syk eller pårørende gang på gang blir møtt med latterliggjøring og mistro til ens symptomer og eventuelle årsaker. Og alvorlig er det jo også at legene til stadighet skal overprøve (og konkurerre??) hverandre i i hvem som har rett.
Det gledelige er at vi har leger som Geir Flatabø m.fl. som tar Saras symptomer og prøvesvar på alvor. Takket være dem så vil jeg påstå at mange menneskeliv blir reddet både fysisk og psykisk.
Jeg har selv vært igjennom samme runddansen som dere i et arrogant og beskyttende helsevesen, og det skal selvfølgelig ikke være slik man blir møtt. Men min anbefaling er vel å forholde seg til de legene/behandlerene som tar dere på alvor og dessverre erkjenne at det er lite å hente i det offentlige helseapparatet både i Norge og i Sverige. Man bruker enormt mye krefter på å stadig møte motbør og avvisning i en allerede svært sårbar og vanskelig livssituasjon.
Det er kanskje en mager trøst, men dere kan ihvertfall få skrevet av på skatten alle utgifter til Saras behandling: som diett, vitaminer/mineraler, prøver, medisiner m.m.
Jeg tror nok at det om noen år vil være en større aksept og støtte på at det finnes slike symptomer som Sara har og som bla. er en årsak av kvikksølvforgiftnig og PI. Men innen den tid er nok deres datter friskemeldt. Vi får ihvertfall håpe det..:-)
Lykke til videre!