Takk til dagis-frøkenene!

Nå som det nærmer seg sommeren har vi kommet til et veiskille på dagis; etter sommeren skal Sara over i en ny avdeling for litt større barn. Hun gleder seg stort da hun synes det er litt ekstra stas å leke med de “store” barna (og ikke minst føler hun seg ekstra stor selv…)

Samtidig som vi føler oss trygge på skiftet (takket være et fantastisk opplegg der Sara i lengre tid har fått besøke og leke med de eldre barna noen timer hver uke), så gir det rom for ettertanke. For oss har dagis-frøkene vært en fantastisk støtte. Ikke bare har de lyttet respektfullt og ydmykt til hva vi har opplevd med Sara, men de har også gjort sitt ytterste for å hjelpe oss å følge dietter og lignende. Det kan sies at det ikke alltid har vært lett å møte forståelse for Saras sykdomsbilde, hverken i helsevesenet eller i omgangskretsen for øvrig. Det har derfor betydd ekstra mye for oss å oppleve denne medmenneskeligheten fra de som faktisk har tatt vare på vår lille datter store deler av tiden.

For å vise hvor mye vi setter pris på dem, har jeg skrevet et personlig brev til personalet der jeg takker dem for den meningsfylte jobben de gjør hver dag. Jeg innser at det er så lett å ta andre mennesker for gitt, og jeg vil at de skal vite hvilken forskjell de gjør i andres liv – kanskje uten å være klar over det selv.

Så til Sara sine dagis-frøkner, men også til alle dere andre der ute som jobber med barn og gir det lille ekstra hver dag – TUSEN TAKK! Dere er så viktige for våre barn!

Kanskje av interesse:
1. Sugar-carbo-fat-heaven…for barn
2. Smertefulle DMSA-bivirkninger
3. Resultat fra urinporfyrinprøve
4. Så langt, så bra…
5. Barn + Jul = utskeielser
6. Om å spise ute…