cookie-crisp-cereal-side

Foto: Tim Skillern

Frokostblandinger og pålegg er som rent godteri for barn, og VG beskriver de som skjulte sukkerbomber, noe som er en bra betegnelse på disse matvarene. En porsjon Honni-Korn, barnas favoritt, inneholder syv sukkerbiter. Nugatti er verstingen blant påleggene.

Disse såkalte sukkerbombene inneholder så og si ingen næringsstoffer, og stort sett kun sukker og fett. Fettet er umettet og dermed av den usunne sorten.

Ernæringsekspert Gry Hay sier til VG Nett, ” - Barn har ofte et lavt kaloriinntak, samtidig som behovet for vitaminer og mineraler er stort. Derfor er det viktig å begrense inntaket av tomme kalorier mest mulig. Minst mulig sukker og mettet fett.”

Derfor er det lite gunstig at slepphendte foreldre ikke strammer inn på kostholdet for sine barn, og sikrer at det bygges opp en sunn innstilling og forståelse til mat hos barna. Det er fra ung alder fundamentet skapes.

I mine øyne ligger ansvaret for våre barn utelukkende hos foreldrene. Forventningene til at de folkevalgte skal stilles ansvarlig for hva vi tillater våre små å spise vil være urimelig, og ikke er jeg interessert at politikere skal blande seg inn i hva vi setter fram på frokostbordet. Det får være vår egen bedømming.

Men, myndighetene burde sette seg mer inn i konsekvensen av å tillate matvareprodusentene å ikke regulere sukkerinnholdet i ulike typer matvarer - spesielt de rettet mot barn. Jeg er uenig med Hay om at sukker ikke er gift. For mange er det nettopp det.

Raffinert sukker kan gjøre barn og voksne avhengige, og forskning viser at det kan være mer avhengighetsdannende enn kokain og tobakk. Slik forskning er ikke noe nytt, men det er åpenbart at mandathavende byråkrater ikke er lutter øre i denne sammenheng.

Som en skribent skrev i sin kommentar til en artikkel jeg leste om dette; “Well, I did manage to give up cocaine, and I was pretty addicted, sweets on the other hand seems impossible!”.

Hadde raffinert sukker blitt oppfunnet i dag, er det ikke usannsynlig at det hadde blitt forbudt. Sukkerindustrien er jo rett så mektig - den også.

Derfor blir det enda viktigere for foreldre å tilegne seg en viss form for kunnskap og forståelse om hva det kan innebære for barn å få i seg sukker. Selv små mengder kan skape problemer for barn og ungdom som aldri blir assosiert til hva de spiser. Det i seg selv er et problem, og det er selvsagt ikke lett for mor og far å danne seg et helhetlig bilde av et barns atferd som følge av det kostholdet som ligger til grunn i familien.

For oss som har blitt “tvunget” til å igangsette en radikal kostholdsendring, og på den måten blitt veldig observante på hva vår datter spiser og drikker, er en prosessorientert kostholdsmetodikk helt naturlig. Det er en utfordrende, kontinuerlig og til tider slitsom prosess, men uansett veldig nødvendig. I vårt tilfelle har vi ikke hatt noe valg.

Resultatet er at Sara stort sett spiser veldig sunt, og vi er ytterst påpasselig med sukkerinntaket, i tillegg til allergenfrie og næringsrike matvarer.

Man kan spekulere i hvor mange barn og ungdom som hadde fått det bedre om foreldre tok tak i familiens kosthold. Dette gjelder for alle, ikke kun familier med barn som har spesielle behov.

For samfunnet forøvrig hadde nok den positive effekten av et slikt kollektivt krafttak vært markant, og det ville ikke overraske meg om vi hadde sett en drastisk reduksjon i ukonsentrerte, hyperaktive og kanskje til og med voldelige barn og ungdom.

Relaterte innlegg:
  1. En uforståelig artikkel om sukker, barn, depresjoner og alkoholisme
  2. Glutenfri eplekake
  3. Melke- og glutenfritt bananbrød
  4. Kurs om sukkeravhengighet
  5. Sjokoladefondant uten melk og gluten