Twitter
Facebook
YouTube
På 
Slush (is) er ofte en stor favoritt hos barn, og jeg kan forstå at de små blir lystne på en forfriskende, smakfull og ikke minst fargerik “sørpeis”. Problemet er imidlertid at denne isen inneholder en mengde E-stoffer, hvor flere av disse kan være helseskadelig for noen.
En undersøkelse i England viser at E-stoffene kan påvirke så mange som ett av fire barn, og det er spesielt de med ADHD og allergi som er utsatt.
E-stoffene det handler om denne gangen er azo-farger som er syntetiske fargestoffer. Disse er E 102, E 104, E 110, E 122, E 124 og E 129. I tillegg advares det mot E 210-213. Spesielt konserveringsmiddelet natriumbenzoat E211 kan være uheldig i sammenheng med azo-farger, og kan ha en negativ påvirkning på barn. E 211 ble faktisk forbudt i 1978, men igjen godkjent i 2002 som en del av EU-direktiver.
Fra og med 20. juli neste år vil kravet om å merke næringsmidler også gjelde hele EØS området. Dette innebærer en advarselsmerking for azofargestoffene E 102, E 104, E 110, E122, E 124 og E 129.
Alle produkter skal merkes med navnet på fargen eller E-nummer, i tillegg til teksten: «Kan ha en negativ innvirkning på barns aktivitet og konsentrasjonsevne.» Dette er et steg i riktig retning.
Selv er vi opptatt av hva vi gir Sara, og prøver å begrense inntaket av mat og drikke som inneholder (mange) E-stoffer. Det dreier seg som oftest om ovennevnte E-numre, i tillegg til E 250 (noe som er vanskelig da denne er å finne i veldig mange matvarer). I tillegg har jeg lest flere steder at E 621 bør unngås.
På slutten av dagen handler det som vanlig om å begrense inntaket og finne en balanse som fungerer. For foreldre med barn med ADHD, eller PI generelt sett, er det kanskje ikke så dumt å få en grunnleggende kunnskap om hvilke E-stoffer som kan være uheldige.
Jeg har tidligere skrevet om en veldig bra iPhone-applikasjon som gir deg en oversikt over stort sett alle E-stoffer, hva de brukes til, og hvordan de kan påvirke kroppen. Vi bruker den ofte når vi handler mat for å sjekke hva som står om de ulike E-stoffene. Dermed kan vi bevisst styre unna E-stoffer som er merket rødt og/eller oransje.
I tillegg finner du masse informasjon på nettstedet Äkta vara.
Ref. VG
Produkter som inneholder “Guarkjernemel” tåles ofte ikke av de som er ekstremt intolerant overfor soya. Startkultur inneholder som nevnt ikke melkeprotein og laktose, og kan fint tåles av melkeallergikere. Det samme kan melkesyrebakterier i kapselform.. Melkesyrebakterier er bra for og nødvendig for tarmen…
Kakao/sjokolade er histaminfrigjørende og mange reagerer på kakao. Jeg får selv både hjertebank og angst av sjokolade.
Aubergine, spinat, sopp, tomat, skalldyr og transfett inneholder også mye histaminer. Enkelte kan også reagere på spekemat…
Jeg er selv multi-allergisk mot de fleste matvarer, men har det siste året fått behandling for min dysbiose/lekk tarm, og kan i dag tåle langt flere matprodukter enn før.. Hvilket er helt fantastisk! :-)
God Påske!
Råder forresten alle til å abonnere på gratis nyhetsbrev (på mail) fra “Matportalen”, dersom dere ikke allerede gjør det.
http://matportalen.no
Mange nyttige tips, samt informasjon om merking av mat, nye regler, oppskrifter osv. Glad påske!
Hei igjen!
Takk for nyttige tips, igjen! Jeg tror også at saccharomyces boulardii skal være bedre for barna våre enn melkesyrebakterier.
Jeg fant dette (litt dårlig oversatt):
“Saccharomyces boulardii er en tropisk stamme av gjær først isolert fra Litchi og mangostanfrukten i 1923 av den franske forskeren Henri Boulard . S. boulardii har vist seg å opprettholde og gjenopprette den naturlige floraen i det store og små intestine, det er klassifisert som en probiotiske.”
Forstår jeg det rett, stammer disse bakteriene fra frukt og har ingenting med melk å gjøre.
Når det gjelder Carob-pulveret, mistenker jeg at det er laget av johannesbrødkjernemel, så siden Sara reagerer på soja, har hun kanskje bedre av ren kakao allikevel? Vi tenkte aldri på at sjokolade kom fra en “belgfrukt”, før sønnen vår sa “nei takk” en dag. “Jeg vil ikke ha det, for da blir jeg så redd!”
Jeg kjenner til jakten med lupe, ja :-) Vi var så heldige å finne endel nederlandske produkter i julen, som vi trodde sønnen vår skulle tåle. Han ble syk, og da vi begynte å lese listen over ingredienser på originalspråket, oppdaget vi at “genmodifisert hvetestivelse” var utelatt på den oversatte varedeklarasjonen …
Gilde kom også med pølser på markedet for noen år siden, som kun skulle inneholde oksekjøtt. Reaksjonen som kom, viste oss tydelig at de også inneholdt svin. Da vi ringte og konfronterte produsenten med dette, innrømmet de til slutt at det “bare” var litt svinefett i dem, og at det vel ikke var så farlig … Men pølsene ble umiddelbart trukket tilbake fra butikkene.
Så det er et møysommelig puslespill, det hele, som dere jo også vet. Men FOR en gevinst når det fører frem – og så flott at vi kan nyte godt av hverandres erfaringer!
Takk for nyttige adresser og “linken” til Geir Flatabø også!
Så vidt jeg vet (og som vår lege Geir Flatabø har tilrådet oss) er det ikke bare ok med melkesyrebakterier, men av største nødvendighet for oss med melkeintoeranse. Dette for å lege lekktarm og skape en riktig bakteriebalanse i tarmen. Han anbefaler at Sara spiser høye doser hver dag, året rundt.
Vi brukte først Probiozym fra Neurozym (som man får kjøpt gjennom deres nettside). Disse innehar 10 milliarder bakterier, men i Saras tilfelle fikk vi anbefalt 100 milliarder om dagen (altså 10 piller daglig…) Det beste er å fermetere (“gro”) bakteriene i f.eks kokosmelk , men i lengden ble det litt mye jobb for en hektisk mor… Så nå har vi bestilt et merke av saccharomyces boulardii som heter “Antedia” gjennom det Belgiske apoteket (http://www.zwitserseapotheek.be/). Disse pillene innehar 5 billioner bakterier, så vi trenger bare å ta en liten del av kapslen hver dag. (Obs! For høye doser kan gi rastløshet og oppstemthet. Anbefales ikke før leggetid…).
Det var spennende lesning om guarkjernemel. Sara tåler heller ikke soya og vi sliter også med å vite hva som kan være i samme “familie”…! Vi skal gå gjennom skapet og lese med lupe nok en gang:-)
Vi tror ikke Sara reagerer på kakao, men min søster gjør det. Hun har erstattet dette med Carob pulver, som anbefaler mye i bøkene til Kjernesund Familie. Hun måtte få helsekosten til å bestille det inn til seg, men det var ingen problem. Smaken er stort sett den samme, og det skal visst være mye sunnere også:-)
Takk igjen for innleggene! -Og ha en flott påske dere også:-)
Hei admin!
Tusen takk for nyttig svar, og gratulerer med flott side, og ikke minst: gode linker!
Vi leser og leser, og plutselig får vi svar på veldig mye av det vi har gått og grublet over. I vår iver spør vi kanskje om saker som alt har blitt omhandlet på siden, men da håper jeg dere har overbærenhet med oss :-) Etter hvert skal vi nok komme ajour!
Jeg må innrømme at vi har prøvd å holde oss unna melkesyre og startkultur, men nå skjønner jeg at vi kanskje kan begynne å “fråtse” i spekepølse. Takk for det! Betyr det at personer med melkeintoleranse også kan bruke melkesyrebakterier f.eks. etter en antibiotikakur? (Vi har brukt noe som heter “saccharomyces boulardii”)
Når det er sagt, har sønnen vår også hatt problemer med hvitt kjøtt, men når vi fikk luket bort “verstingene” glykosesirup (veldig ofte i syltetøy og godteri) og dekstrose, økte toleransen for hvitt kjøtt umiddelbart (i tillegg til at sengevætingen forsvant over natten. Det er som et mirakel og “ingen” tror det, men akkurat det blåser vi i! Det kan ha sammenheng med at den epileptiske aktiviteten sank som følge av seponeringen.).
Nå kan gutten vår spise kylling på lik linje med vilt og oksekjøtt. Litt sau går. Bare svinekjøttet “henger igjen”.
Det er vel nettopp det som gjelder – å få bort stoffene som det EGENTLIG reageres på, slik at tarmen blir hel, og ikke slipper ut andre ting, som i utgangspunktet kunne tåles? (Dette vet vi ikke mye om, men det høres jo logisk ut :-)
Har dere forresten merket noen reaksjon på sjokolade (kakaobønner)? Vi forsøkte johannesbrødfrukt som erstatning, men det tåltes ikke. Uavhengig av dette merket vi også at varer med “guarkjernemel” ga problemer (bl.a. i saftis og mye annet). Man blir ganske oppgitt av slikt, og kan ta seg i å tenke: Tåler han INGENTING! Så fant vi forklaringen hos Mattilsynet, og det var faktisk en lettelse:
“Johannesbrødkjernemel (E410), guarkjernemel (E412), tragakant (E413), akasiegummi (E414), tarakjernemel (E417) er alle naturlige tilsetningsstoffer som brukes som fortykningsmidler, stabilisatorer. Plantene kan minne om soyaplanten, og personer med soyaallergi kan reagere på disse tilsetningsstoffene.”
Da fikk vi puttet alt sammen under sekkeposten “soya” (som han ikke tåler), og så var det ikke så underlig allikevel. Men det blir endel å passe på etter hvert …
Til sist: Håper dere og Sara har det fint om dagen og at hun ikke plages av pollensesongen, som vel snart er på vei. Vi har “rømt” fra den biten av Norge, men etter noen år utviklet det seg allergier for den nye vegetasjonen vi har rundt oss. Uansett synes vi pollenallergi er enkelt å takle når ungene er så store som våre, og det finnes gode medisiner (som forhåpentligvis ikke har så mange bivirkninger.)
Dere har mailadressen vår, hvis dere en gang vil ha personlig kontakt. Ønsker dere forøvrig en frisk og flott påske!
Heisan, først og fremst, takk for interessante kommentarer og at du deler dine erfaringer med oss. Det ser ut som vi har en del til felles i sammenheng med våre barn, så kanskje vi kan hjelpe hverandre :-).
Så til “startkultur”. Jeg blir ikke helt klok på hva det egentlig er, men får inntrykk av at det er (melkesyre)bakterier, og ikke melk. Merk at melkesyrebakterier ikke har noe med melk å gjøre, som Neurozym skriver på sine nettsider: “Navnet melkesyrebakterie har derfor ikke noe med melk å gjøre, selv om mange melkesyrebakterier riktignok trives godt i melk.”
Har funnet noen lenker, se under. Admin på utenmelk.no skriver bl.a. “…startkultur er bakterier.
Disse brukes for at produktene skal få den rette smak og konsistens.
Du finner de i både spekemat, yoghurt, kulturmelk m.m.
Disse bakteriene/microorganismene kan være vingjær, brødgjær og melkesyrebakterier,
men dette er ikke melk. Selv om navnet inneholder “melk” har det ikke noe med melk å gjøre,
annet enn at det også brukes i enkelte melkeprodukter.”
http://www.utenmelk.no/phpBB2/viewtopic.php?f=6&t=487
http://www.forskning.no/Artikler/2002/juli/1026289338.65
http://www.neurozym.com/default.asp?id=235
Håper dette hjelper litt. God kveld :-).
Noen som vet hva “startkultur” er? Har det noe med melk å gjøre? Ringte en produsent, og han sa at det IKKE var melkebasert, men han kunne ikke svare på HVA det var. Vanskelig å finne kjøttpålegg (speket) uten startkultur. Mye av det andre kjøttpålegget inneholder laktose. Vi lager også selv, men det hadde vært så lettvint … :-)
Hei gurrine, så bra :-).
Kunnskap, ja…
Jeg besøkte nettsiden til Mr. Slush. Bortsett fra grønt eple(som de arbeider med å endre) og blåbær, er alle fargestoffene de bruker naturlige. De lover at det kun er blåbær som ikke vil være produsert med naturlig farge innen i vinter. Etiketter for merking av det med naturlig farge har de også laget. Og E-211 har de kuttet ut. Nå bruker de bare E-202.
Nå ble jeg glad! Nå gjelder det bare å finne de maskinene som inneholder denne blandingen. hmmmm.
Jeg synes det virker som om debattantene snakker forbi hverandre her.
Jeg oppfatter at Admin snakker om _visse_ E-stoffer som faktisk dokumentert kan gi gi negativ effekt på f.eks adhd-barn. – Og jeg er helt enig i at det burde være helt unødvendig å tillate skadelige tilsetningsstoffer.
Vi styrer unna kunstige fargestoffer og natriumbenzoat så godt det lar seg gjøre, men de som har gått noen runder i butikkene, og lest innholdsfortegnelser, vet sikkert hvor vanskelig det er å unngå hvis man ikke skal gå tomhendt ut av butikken.
Jeg vil ikke si at slush er et kjempeproblem, men det finnes over alt og det ER vondt å måtte si nei til alle sommergleder. Vi sier allerede nei takk til det meste av is, bortsett fra en sjelden saftis, så det å få slush “trykket i ansiktet” hver gang man går til kassen er faktisk ganske frustrerende! OG hvis produsenten kunne tenke litt lenger enn til profitten, så burde det ikke være så vanvittig vanskelig å produsere slush uten slike jallastoffer. Da kunne alle unnet seg gleden av en iskald slush på en varm sommerdag! Kanskje salget til og med hadde gått opp! Hva med å fylle maskinene med fruktblandinger(smoothie uten melkeprod.) i stedet. Da hadde jeg kjøpt slush da!
Å omtale E-stoffer generelt som farlige, slik noen(ikke admin) har gjort i denne debatten, det er å provosere frem hysteri. Jeg tror ikke noen sammenlignet E-stoffer i grønnsaker og godterier. Jeg tror noen forsøkte å få frem at det finnes mange E-stoffer som _ikke_ er farlige. Det finnes faktisk til og med noen sunne E-stoffer. E-XXXX er bare et ingrediensnummer og man setter vel ikke en vare tilbake i hylla bare fordi den inneholder E-300! -med mindre man er allergisk.
Kunnskap er viktig for å skille skitt fra kanel. MEN når man faktisk _har_ kunnskap om at et tilsetningsstoff er skadelig; Hvorfor i granskauen skal man fortsette å tilsette det i næringsmidler? *SUKK*
(hvem fremstiller/importerer dette slushskvipet som bobler rundt på den minste lille dagligvareforretning for tiden? Jeg tror jeg skal sende dem en mail).
Hei. Dere som uttaler dere her inne om at E-stoffer ikke er farlig og sammenlikner E-stoffer i grønnsaker og feks. gotteri er helt på jordet! Skaff dere nok kunnskap om dette før dere kommer med påstander dere overhodet ikke har peiling på. Les dokumentasjon og forskningsrapporter om ulike typer E-stoffer/tilsetningsstoffer, og om hvilke alvorlige helseproblemer disse kan gi folk. Og da spesielt for barn. Dette er et alvorlig område som ikke skal bagatelliseres eller hvor folk skal fare med villedende opplysninger, slik som enkelte gjør her.
Min erfaring etter å ha jobbet flere år med barn er at enkelte av de typer E-stoffer som admin har nevnt kan være en medvirkende årsak til alvorlige helseplager (og det ikke bare for barn). Vi ser også at flere og flere barn profiterer stort helsemessig på å gå over på en diett hvor enkelte tilsetningsstoffer er utelatt i kostholdet. Bla. gjelder dette for barn og unge med ADHD-/ADD og autistiske symptomer, men også for barn med lettere plager.
Tror folk flest overhodet ikke er klar over hva maten de spiser inneholder. Hvem vet at det i det meste av den fabrikerte maten vi spiser finnes det ulike fargestoff som ikke er bra for oss. Karamellstoff som finnes bla i Cola-drikker (og i mange andre matvarer) er fremstilt fra Petrolium som binder opp de frie radikalene i kroppen. Disse påvirker vårt immunforsvar og kan føre til infeksjoner, kreft m.m. Det er også vist at gult fargestoff (#2,5 og 6) kan føre til ADHD symptomer, sterilitet m.m. Osv. osv..
Så og fare med tøv om at det er “tullete å snakke om at E-stoffer er farlig”, er som og si at det ikke er farlig å drikke alkohol og kjøre bil samtidig! Si det samme til de foreldrene som har fått et helt nytt barn ved å kutte ut flere tilsetningstoffer i deres kosthold. Et barn som var sterkt preget av mange ulike helseplager i flere år, og som i dag er glad og harmonisk og kvitt sine helseplager!!
Det er ikke snakk om at man skal forby alt eller si at alt er farlig her i livet, men det er viktig at folk vet at det er mye i maten vi spiser som kan gjøre oss syke, eller forverre vår helseplager.
Tilsetningstoffer er noe av det som kan gjøre oss syke..
Godt du er enig med deg selv jb, og gir støtte til deg selv i kommentarfeltet.
At myndighetene tillater potensiellt skadelige tilsetningsstoffer i produkter er det som er trist. At foreldre skal være ansvarsbevisste og selv sørge for god ernæring til sine barn er en selvfølge – samtidig blir dette en nesten håpløs oppgave når nesten alle “barneprodukter” er tilsatt en eller flere av de skadelige stoffene.
De er ikke en gang nødvendige. Fargestoffene er tilsatt av kosemetiske årsaker. For å lokke barn til å mase om å få det. Som i slush-produktene som selges omtrent alle steder barn oppholder seg om sommeren.
Kunstige sukkerstoffer, som feks aspartam, er tilsatt for å gi legitimitet til å gi barn enorme mengder totalt unødvendige søte produkter og et stadig økende søtbehov.
Jeg er enig i paradoksbeskrivelsen til admin. Det virker litt tullete at staten krever spesialsand i sandkasser, men tillater at barna spiser, drikker og smøres inn med produkter som kan gi hyperaktivitetsproblemer og alvorlig sykdom på sikt.
Samtidig klager “alle” over urolige barn i skolen, urolige barn som ikke sover nok, urolige barn som utvikler psykiske og diffuse fysiske problemer som koster helsevesenet store summer i utredning og behandling. Og foreldrene får ansvaret også der.
Det enkleste for alle var om disse skadelige stoffene ble forbudt, hva?
@Per-Erik
Jeg tror du misforstår litt her. Jeg snakker ikke om E-stoffer utifra et generelt grunnlag. Som I forbifarten sier, “E” er kun betegnelsen og betyr ingenting. Regner med at du er inneforstått med dette.
Uansett, mange tilsetningsstoffer kan ha en meget negativ effekt, spesielt for barn som er mer sårbare og disponerte (jmf. ADHD). Dette er ikke noe nytt og fremkommer bl.a. i artikkelen jeg henviser til, samt mange andre steder. Egentlig er artikkelen gammelt nytt.
@JB
Enten er du ignorant eller bare vanskelig. Din påstand om at det er en myte at visse E-stoffer kan være helseskadelig kan ikke og bør ikke tas på alvor. Det er en kjensgjerning at dette er tilfelle.
Visse E-stoffer kan definitivt være “skummelt”, og flere av disse står nevnt i blogginnlegget.
Selvsagt skal foreldre ta ansvar. Det er jo nettopp det jeg sier. Dessverre gjør det offentlige jobben vanskeligere enn nødvendig ved å ikke holde matvareprodusenter mer ansvarlig for hva de putter i maten, og ikke minst ved å tillate at farlige tilsetningsstoffer ikke blir fjernet.
Det burde være relativt enkelt å forstå at alle som ønsker å selge et produkt prøver å gjøre produktet så attraktivt som mulig. Derfor brukes bl.a. fargestoffer. Det betyr ikke at fargestoffene nødvendigvis bør sees på som trygge. Det samme gjelder også for bl.a. forbedret holdbarhet og/eller smak.
Markedsøkonomi kan være direkte kynisk fordi man snakker om penger. Vanskeligere enn som så er det ikke.
Helt enig med j b sin bemerkning. Å snakke om E-stoffer som noe skummelt er tullete, all den tid et stoff ikke blir noe mer eller mindre farlig av å få en E-betegnelse.
Så i motsetning til “I farta”, så mener jeg j b sin kommentar er helt på plass. Snakk om de konkrete farlige stoffene, men det er ingen grunn til å fortsatt holde liv i myten om E-stoffer som en spesiell gruppe kjemiske tilsetningsstoffer som er verre enn andre tilsetningsstoffer.
admin, jeg er prinsipielt uenig. Det er viktig med et offentlig tilsyn som tester og holder oversikt, men at foreldre ikke skal måtte lære seg noe om dette er rein ansvarsfraskrivelse. Man kan ikke bare lempe alt ansvar over på det offentlige på den måten, fordi man selv ønsker å slippe å tenke eller sette seg inn i ting.
Alle stoffer er farlige i for store mengder, eller for utsatte grupper.
Lykke til med å holde barna unna E-stoffer. Frukt og grønt inneholder veldig mye slike stoffer. Et vanlig rødt eple inneholder stoffer som har E-nummerering. http://www.healthalternatives2000.com/fruit-nutrition-chart.html http://en.wikipedia.org/wiki/E-number
Verstingen er vel kanskje tyttebær, som inneholder mye sykdomsfremkallende stoffer (E375). Nei E-stoffer kommer man ikke utenom da snart alle stoffer som finnes i mat vil få et nummer.
Er prinsipielt enig at det ikke burde være nødvendig at foreldre skal måtte lære seg om tilsetningsstoffer e.l. Offentlige tilsyn burde stramme inn på tøylene til matvareprodusentene så vi i det hele tatt slipper denne problemstillingen. Men så lenge situasjonen er som den er, vil jeg anbefale foreldre å skaffe seg en grunnleggende kunnskap om visse E-stoffer, sånn at de kan ta en mer kvalifisert vurdering av hva de ønsker å gi til sine barn. Dette gjelder kostholdet forøvrig.
Det er et paradoks at samfunnet har blitt fylt med et spektrum av sikkerhetstiltak for å unngå å utsette barn for risikofylte situasjoner, men samtidig tillater vi at de samme barna forderver sine sårbare kropper med mat, tilsetningsstoffer og medisiner.
jb. Din kommentar er totalt uten relevans og bare en lang frase med elementær svada.
Det er ikke E-betegnelsen i seg selv som er problemet, det er spesifikke E-stoffer, med påvist skadevirkning hos disponerte mennesker (små og store), som er problemet.
Stoffer i såper man bør være oppmerksom på er feks Butylparaben. Hormonforstyrrende kjemikalier med andre ord. Mer informasjon kan du finne på forbrukerportalen:
http://forbrukerportalen.no/Publikasjoner/Fakta/1098257253.58
Personlig syns jeg det er trist at foreldre skal måtte forholde seg til en lang liste med tilsetningsstoffer som potensiellt kan gi uønsket effekt hos sine barn, spesiellt siden det i stor grad er produkter rettet mot barn som er tilsatt disse stoffene.
Vær særdeles oppmerksom på E300.
Du har helt rett: Bedre kunnskap er ikke av veien. Uten kunnskap kan du få panikk for at barna skal få for mye E300 i seg – du finner massevis av det i appelsinjuice, og enda mer i paprika. Nei, E300 er IKKE det som gir paprikaen den rene friske fargen; det er C-vitamin…
Jeg ser du også skriver om “Såpe uten kjemiske stoffer”. Jeg har fortsatt et ganske vagt forhold til ikke-kjemiske stoffer. Alt jeg er i nærheten av har faktisk en kjemi. Det minner meg om da atomvåpen-motstanden var på sitt sterkeste på 70-80-tallet, og det ene etter det andre stedet erklærte seg som “atomfri sone”. Det man med sikkerhet kan si om en atomfri sone er at det er ganske tomt der. Ikke-kjemiske stoffer ender opp i samme kategori.
Bare husk at ingenting blir farlig av å bli betegnet med en E og et tresifret nummer. NOEN av dem er farlige, akkurat som NOEN kjemikalier. Og noen typer atomer.