Når det gjelder barneoppdragelse finnes det nok like mange teorier som det finnes foreldre, men gode tips og råd kan likevel være nyttig å dele. Vi håper derfor at gode innspill kan bli utvekslet under denne tråden…
Vi har for lengst forstått at trygge rutiner og regler er viktig. Dette gjelder for barn generelt, men spesielt for litt “sårbare” barn. Det er tydlig at for mye endringer og oppjagde aktiviteter ikke er godt for Sara, og vi etterstreber trygge og forutsigbare rammer i tilværelsen hennes.
På tross av flere store fremskritt i Saras utvikling den siste tiden, er formen fremdeles veldig svingende. I mangel på et bedre ord sier vi at hun har perioder der hun er i “balanse” og perioder der hun er i “ubalanse”. Med dette mener vi alt fra energinivå, utholdenhet, kroppslige symptomer, sårbarhet, med mer. Disse svingningene kan ha direkte sammenheng med medisineringsperioder, eller komme tilsynelatende “tilfeldig”. Uansett årsak har slike opp- og nedturer gjort det vanskligere for oss som foreldre å holde en konsekvent og “streng” rettningslinje med henne. Ofte må “metodene” tilpasses hennes spesielle behov, form og sårbarhet. Dette krever både intuisjon og forståelse fra oss foreldre, som ikke alltid er like lett.
Det er tydlig at i perioder med “ubalanse” kan sutring og øvrig “vansklighet” skyldes helt annet enn motvilje fra hennes side, og det blir derfor vanskelig å operere med ”straff” som sanksjoner. Vi har derfor valgt å fokusere mest på positive tilbakemeldinger ved “bra” oppførsel, og har også innført regler for hjemmet som vi påminner gjevnlig om. (Med andre ord har vi tatt til oss “Super Nanny’s” belønningstavle og husregler). Så langt virker det som om Sara synes dette er både spennende og lærerikt, og hun er selvfølgelig veldig stolt når hun er flink og får mange klistremerker…
De fleste småbarnsforeldre har vel sine utfordringer med grensesetting og barneoppdragelse, og ved spesielle behov å ta hensyn til (uavhengig av hva disse måtte være) blir ikke situasjonen lettere. I mangel på tilgjengelig informasjon om hvordan spesielle behov bør imøtekommes og håndteres, hadde det vært veldig lærerikt og nyttig for oss å høre fra likesinnede foreldre. Hvordan tar dere hensyn til barnas spesielle behov og hva er deres beste erfaringer?

Interessant tema, som alltid er like aktuelt! Det finnes etterhvert en del positive og virkningsfulle strategier som kan være til stor hjelp i hverdagen.
Lenken over viser til en hjemmeside jeg kom over.
Vil takke for at noen tar opp dette emnet! Jeg har selv følt meg som en mislykket mor flere ganger i oppdragelsen av et “annerledes” barn.
Min eldste gutt har diagnosen asbergers og utfordringene for forståelse har vært mange. Manglede rettningslinjer for hvordan vi som foreldre skal takle hverdagslige problemer har skapt mang en utfordring. De “vanlige” tipsene har ikke latt seg gjennomføre hjemme hos oss…
Vet ikke om jeg har noen konkrete råd å dele, erfaringene har vært mange og blandede… Men jeg vil svært gjerne høre fra andre foreldre og håper flere deltar i diskusjonen her inne…