Leo

Klokken 10.42 den 17. september fikk Sara en liten bror. Leo kom til verden noen uker for tidlig, men alt gikk veldig bra. Vi er selvsagt veldig stolte foreldre (og søster) og gleder oss over lillegutt. Tiden fremover vil nok utarte seg annerledes enn med Sara. Vi kommer til å være tilbakeholdne til å disponere han for melk, gluten og vil ha et mer kritisk forhold til kostholdet forøvrig.

Om noen måneder skal det tas stilling til vaksinering, og det kommer vel ikke som en overraskelse hvilken holdning vi har til dette. Ikke notoriske motstandere, bare veldig skeptiske. Naturligvis.

Det skal bli interessant å se hvilken holdning vi blir møtt med når den dagen kommer. Blir sikkert ingen lystig stemning, men det er helt OK. For oss vel å merke. Helsepersonalet rynker vel på nesen og gjør sine notater i journalen.

Saras journal er interessant lesning (forsiktig sagt), og Leos kan jo ikke bli noe dårligere :-). Vi handler utifra det vi mener er det beste for våre barn (i sammenheng med faglig ekspertise), og våre erfaringer gjennom Sara tilsier at det vi gjør er riktig. Derfor blir det relativt enkelt å gjøre visse valg på vegne av Leo også.

Nok om det for denne gang. Hensikten med dette innlegget var jo egentlig å skryte til verden om vår lille Leo. Det er jo nettopp dette livet i sin helhet dreier seg om. Fantastiske barn, syke som friske, som fortjener den fulle oppmerksomhet og en sunn fremtid.

Relaterte innlegg:
  1. Grensesetting, barneoppdragelse, regler og rutiner…
  2. Endelig litt søvn…
  3. Boy Interrupted
  4. ADHD-medisinering er ikke løsningen