Twitter
Facebook
YouTube
På På forsiden av VG.no er det publisert en artikkel fra NTB som påstår at barn med et uvanlig søtsug kan være disponert for depresjoner, som igjen kan medføre alkoholisme. En påstand jeg ikke har belegg for å bekrefte eller avkrefte.
Det er en meget dårlig artikkel som trekker raske påstander og underbygger disse i minimal grad. At barn liker godterier er en kjensgjerning. Det gjorde jeg også når jeg var liten. Men det at godterietende barn sammenlignes med alkoholiserte voksne som tiltrekkes av søtsaker blir for meg helt søkt. I hvertfall med utgangspunkt i nevnte artikkel som grunnsten.
Her har vi igjen et eksempel på mangefull bedømming fra vakthavende redaktører hos tabloidpressen. Denne sukkerinfiserte artikkelen fortjener ikke forsideplass med en iøyenfallende overskrift som leser “Studie: Sterk lyst på søtsaker kan føre til depresjon”.
Det som overrasker meg er at artikkelen er hentet fra NTB, som pleier å være nogenlunde seriøse i sin journalistikk. Men her har de underkastet seg en stille dag på jobben ved å kompromittere sunn fornuft og journalistisk verdighet.
Jeg vet jeg gjentar meg selv fra tidligere innlegg, men det får være grenser for hva som bør tillates på trykk i all offentlighet.
Bildeteksten på VG tar dog kaka; “DEPPA: Stort inntak av godterier kan tyde på at ikke alt er helt bra med psyken.” Hva er dette for noe? Uforståelig og meningsløst.
Følgende er å lese i artikkelen; “Barn som viser en spesiell dragning mot svært søt mat eller mot det søteste godteriet, har ofte slektninger som sliter med alkoholen.” Hva betyr dette? Skal jeg begynne en kartlegginsprosess innad i familien for å se på hvor omfattende alkoholinntaket har vært og er i den nærmeste sirkelen? Rent hypotetisk – hva om flere av mine tremenninger er alkoholikere. Hvordan skal jeg forholde meg til dette i sammenheng med mine barns sukker- og depresjonsutfordringer?
Jeg forstår ingenting og mine mange grå hår er nå offisielt hvite.
Så hvordan skal foreldre tolke de få ordene som så nonchalant beskriver en meget alvorlig tilstand for mange barn – altså sukker og depresjoner og mulig sammenheng mellom disse?
Er journalistens hensikt å “slenge” ut noen ord for å skape usikkerhet hos foreldre som opplever sine barn som ytterst sugne på godteri, og i så henseende oppmuntre oss til å redusere sukkerinntaket til våre små? Eller skal vi løpe til fastlegen vår og å rope på hjelp fordi vi tror junior får i seg får mye sukker, og vi er redde for at han eller henne er på vei til å bli alkoholiker?
Jeg vet at sukker og barn ikke går så bra sammen. Noen barn tåler mer enn andre, men de aller fleste, om noen, profiterer ikke fra E- og sukkerfylte søtsaker. Poenget mitt er derfor ikke å undervurdere sammenhengen, for den tar vi ytterst seriøs med våre egne små, men heller å understreke min avsky mot forenklet og forhastet journalistikk som kun forverrer situasjonen for slitne foreldre.
Vi må kunne forvente at dagens journalistiske integritet ikke blir bortskylt i søken etter raske, små innlegg som mer ligner på dårlige blogginnlegg enn gjennomtenkte presseartikler.
Har jeg misforstått så er jeg lutter øre. Enlighten me, please.
Hei Audun, en myte er det nok definitivt ikke. Sukker har en mer negativ påvirkning på barn (og voksne) enn det mange forstår. Desto mer et barn blir disponert til sukker, desto mer opptatt blir de av å få i seg søtsaker. Vi har fulgt vår egen datter (som i stor grad blir skånet for sukker og søtsaker, dog av andre årsaker), og ser en direkte sammenheng mellom inntak og behov. Sukker er vanedannede og biokjemien påvirkes deretter. Den siden av saken er grei.
Det jeg kritiserer er innfallsvinkelen til artikkelen og måten den blir presentert på gjennom VG.no. Den siden av saken er ikke grei.
ENIG! Dessuten hvilke barn er det som ikke er uvanlig opptatt av sukker ? Besøk ett barneselskap og se om du ser fnugg av depresjon – nei dette er og blir en myte nyhet i mine øyne…..
Det står i artikkelen at det er kjent at mange alkoholikere er glade i søtsaker. Min erfaring etter å ha jobbet ned rusmisbrukere i mange år er at de ikke er noe mer avhengig av gotterier enn folk flest når de ruser seg/drikker. Men at mange får økt matlyst og sukkerbehov etter avrusning. Hvilket jo er veldig forståelig da sukker i seg selv er et rusmiddel. Og med det mener jeg at det påvirker vårt serotoninnivå som igjen gjør oss glade og tillfredse. Sukkerholdige produkter kan være et godt substitutt når et annet rusmiddel, som alkohol, blir fjernet fra et menneskes liv.
Alkoholikere er ikke en ensidig gruppe så det vil være feil å kategoriere alle alkolikere til å ha samme behov eller årsak til sin avhengighet. Årsaken til avhengigheten er ofte meget kompleks og sammensatt, og jeg tror som vel “mor til 2″ er inne på at kostholdet er veldig viktig for å holde seg clean og kanskje også (som en av flere årsaker) for å ikke utvikle en avvhengighet.
Jeg skulle gjerne ha likt å visst mer om hvordan denne studien er foretatt og hvilke variabler som er tatt med i studien..Jeg savner, ut i fra det jeg har forstått av artikkelen, fokuset på om sukkeret i seg selv kan føre til en avnhengighet til alkohol. Og at det ikke trenger å være depresjonen som fører til den..
Jeg er enig med deg “admin” at denne såkalte vitenskapelige undersøkelsen kan virke noe forhastet og forenklet. Men det er jo ofte slik både studier og forskning er.. Etter min oppfatning så mangler det flere viktige faktorer i denne studien..
-Jeg undrer meg over om de har forsket/studert på om det er sukkeret som kan skape depresjonen og ikke omvendt.
-De som spiser mye sukker har ofte et blodsukker i ubalanse og det kan også forsårsake en depresjon.
-Kan det være andre ingerdienser (og/eller sukkeret) i de sukkerholdige produktene som skaper en avhengighet og som kan utvikle alkoholisme..? Det er blant annet gjort studier på at gluten kan skape en avhengighet til alkohol da det som oftest er gluten i alkoholholdige varer.
Jeg tror absolutt at sukker kan gi depresjoner, og at er man deprimert kan det være lettere å ty til sukkerholdige produkter som gir oss et velvære for en kort stund..Men om det igjen fører til alkoholisme skal jeg ikke uttale meg om da jeg ikke vet noe om det.. Men artikkelen virker som sagt noe enkel og mangelfull. Både slik den er opppført hos VG og studiet i seg selv..
Hei Kanutten, jeg har lest artikkelen flere ganger (igjen) og besøkt den vitenskapelig undersøkelse du refererer til. Sammenligner du den meget kortfattede artikkelen til NTB (ikke VG forøvrig) med BBC News til dels mer fordypende innhold, så er den norske utgaven kritikkverdig. Det er et ordspråk (jfr. bildeteksten o.a.) som gjør at jeg får et inntrykk av hastverk og få tanker hos den norske ordleggeren.
For meg så ser det som sagt ut som et blogginnlegg, og det er ikke bra nok når et så alvorlig emne skal publiseres på beste plass i Norges største avis.
Og ja, du har helt rett i at det nok er en tydelig sammenheng mellom søthunger og depresjoner. Det har jeg aldri forkastet, heller bekreftet. Derfor blir det desto mer påfallende tragisk å lese “DEPPA: Stort inntak av godterier kan tyde på at ikke alt er helt bra med psyken.”
Men dette er selvsagt bare min mening – ingenting annet.
Hva erdet som er uforståelig? Kanskje du bør lese artikkelen en gang til?
VG refererer en vitenskapelig undersøkelse som viser en sammenheng, så det blir feil å si at avisen bare slenger ut en påstand uten å underbygge den. Det er bare å følge lenken i artikkelen så kan du lese sammendrag av resultatene til undersøkelsen. VG har til og med tatt med at det gjenstår mye forskning før man kan si at det er sammenheng mellom søthunger hos barn og alkoholisme. Helt greit! Forøvrig tror jeg mange som har erfaring med depresjon kan skrive under på at det fører til økt søthunger.