Twitter
Facebook
YouTube
På VG.no skriver at antall barn som får medisiner som følge av en ADHD-diagnose har doblet seg de siste seks årene. Det er en skremmende utvikling, og jeg forstår ikke hvorfor myndighetene ikke ser nærmere på sammenhengen til gluten og kasein, sukkerinntak og kostholdet generelt sett hos barna.
Det blir så alt for enkelt å henvise til en resept for Strattena eller Ritalin, som så skal fungere som løsningen til problemet for de utsatte barna og ungdommene som sliter med ADHD.
Legemidlene inneholder sentralstimulerende midler som amfetamin og ritalin, og de er klassifisert som narkotika.
At foreldre eller helsepersonell ukritisk tar til takke med denne form for behandling er for meg ytterst kritikkverdig. Prøv heller en kostholdsendring i en periode og se hvilken effekt det har. Dersom det ikke fungerer optimalt så kan man vurdere medisinering. Jeg kan ikke forstå at fagpersoner, pedagoger osv, med respekt for seg selv viser en så ignorant holdning ved å fylle barna med medisiner. Det krever lite eller ingenting å fordype seg så smått i virkningen av en kostholdsendring.
Selv kjenner vi “ADHD” direkte på kroppen de gangene Sara har blitt utsatt for stress, feil mat (inkludert for mye sukker) eller gjerne en kombinasjon. Hun blir hyperaktiv, aggressiv, ukonsentrert o.l. Det er ingen tilfeldigheter lengre, og tre års erfaring gir oss gode forutsetninger til å kartlegge hvordan vi skal unngå at hun kommer i en slik situasjon. Heldigvis oppstår disse situasjonene sjeldnere og sjeldnere, men kan selvsagt aldri utelukkes.
Det er uheldig for henne og familien, og vi ser sammenhengen klart og tydelig. Jeg tør å påstå at veldig mange barn og ungdom er i samme situasjon som Sara, og til foreldrene anbefaler jeg å prøve en kostholdsendring. Start med å ta bort gluten i to-tre uker, og se hvilken effekt det har. Fjern så melkeprodukter fra kosten og se hvilken effekt det får. Av personlige erfaringer anbefaler vi ikke å fjerne all gluten og melk brått og brutalt, men heller ta det stegvis så kroppen får tilpasset seg. I tillegg er rutiner og fjerning av støy og stress i omgivelsene viktig, og tilførsel av vitaminer og mineraler.
Men kanskje aller mest, og tryggest, ta en urinpeptidprøve gjennom Neurozym og bestill en konsultasjon hos Geir Flatabø eller andre med lignende kunnskap.
Det er så mye som kan bli gjort som ikke inkluderer “amfetamin og ritalin”, eller lignende narkotika. Barna fortjener bedre enn dette.
Sara er vårt empiriske funn, og vi vet at dette fungerer. Kanskje ikke for alle, men for mange. Det er ofte et komplisert medisinsk puslespill, og det viktigste er at foreldre tar ansvaret i egne hender og ikke utelukkende lytter naivt til hva fastlegen eller andre dikterer.
Hei Tor,
Det gleder meg å høre at du har greid å ta din utdanning til tross for din helsesituasjon (diagnose). Det er flott!
Jeg er en av de med en diagnose som din som har fått et helt nytt liv ved å kutte ut gluten melk og sukker i kostholdet. Og i dag går jeg ikke på noen medisiner for min lidelse. Så min oppfordring til deg er å ikke være så bastant i dine meninger om hva som funker eller ikke. Jeg finner også din kritikk ganske usakelig. Ritalin m.fl. preparater har gjort mye skade for mange med en ADHD/ADD diagnose, så det er absolutt klokt å være skeptisk til slike medisiner. Men at det kan funke for noen (deg) er jo vel og bra.
Jeg ønsker deg lykke til videre!
@Tor
Det var nettopp derfor jeg skrev “Prøv heller en kostholdsendring i en periode og se hvilken effekt det har. Dersom det ikke fungerer optimalt så kan man vurdere medisinering.”
Jeg kan ikke se noe feil med en slik argumentasjon. Den åpner for kostholdsendring, samtidig som den understøtter medisinering om førstnevnte ikke skulle fungere. Helt uproblematisk i mine øyne.
Flott at medisineringen fungerer for deg. Ingenting er bedre enn at noe faktisk fungerer. Så lenge det ikke kun er på overflaten og sporadisk.
Debatt er nødvendig og nyttig, og jeg setter derfor pris på at du tar deg tid til å kommentere. Men ordvalget ditt er vel kanskje ikke optimalt og relativt bombastisk.
Det at du påstår at aspartam ikke er farlig, er interessant. Du argumenterer for kildehenvisning, men henviser ikke til noen kilder selv.
Det er åpenbart at det strides blant de lærde når det gjelder aspartam. Jeg har lest og sett et mangfold av forskningsstudier som viser til at aspartam kan forårsake helseskader for mange. Jeg har faktisk ikke klart å finne så mye informasjon som sier at det er trygt.
Og apropos aspartam og kunstige søtstoffer. Jeg drikker selv en Cola light i tid og uttide. Den inneholder aspartam. Jeg spiser og drikker mye annet som inneholder aspartam. Men, jeg prøver aktivt å avgrense mengden med kunstige søtstoffer på samme måte som jeg ikke ønsker å overdrive mengden sukker. Verken for meg selv eller mine barn. Det er i mine øyne en sunn holdning.
Det som gjør _meg_ trist er dine ord om at vi påfører stor skade. Da har du misforstått og trukket konklusjoner uten substans. Og ikke har du belegg for en slik påstand heller.
Vi har tydeligvis helt andre erfaringer enn det du har i sammenheng med medisinering. Vi har prøvd mye, bl.a. å gi epilepsi-medisinen Trileptal til vår datter da hun var under to år gammel. Det fungerte veldig dårlig, og hennes tilstand ble sterkt forverret. Hun har gått igjennom omfattende DMSA-medisinering for kvikksølvforgiftning. Det fungerte veldig bra, og det var muligens der hun fikk sitt helsemessige gjennombrudd – i positive forstand. Altså en viktig brikke i et komplisert medisinsk puslespill.
Men uansett medisinering har det vært kostholdsendringen, innføring av GFCF-diett, lavere sukkerinntak osv. som har vært avgjørende for at vi kunne bevege oss mot en stabilisering av hennes situasjon, hvor også medisiner har hatt en viktig rolle. For oss fungerte dette veldig bra. Ikke bare for å håndtere symptomene, men primært som et forebyggende tiltak.
Det som gjør _meg_ glad, er å lese at du (og personer med din erfaring) har fått et et bedre liv, uansett hvilken behandling som har fungert. Det er fantastisk, for det fortjener du – på samme måte som Sara og andre fortjener å få et bedre liv som små barn med fremtiden foran seg.
Du kritiserer min utdannelse og intellekt. Ikke bruk tid eller energi på noe sånt. Jeg kontrollerer selv dette. Min utdannelse er innenfor journalistikk fra et anerkjent universitet i USA. Jeg er fornøyd med min utdannelse, selv om jeg alltid søker supplerende og komplementær kunnskap. Enten på eget initiativ eller formalisert gjennom jobb. Min utdannelse underbygger en grunnleggende stimulanse for egentenking og genuin interesse for så mangt. Også påstander og kritikk fra personer som deg – om bl.a. helse. Uenighet er fantastisk da det oppmuntrer til diskusjon og skaper dynamikk. Noe vi alltid behøver.
Vær respektfull i din argumentasjon og lytt til hva andre har å bidra med i form av erfaringer, kunnskap og engasjement.
Ha en god uke og lykke til videre :-).
Arnar Eidskrem
Pappa til Sara
Er dere kritiske til helsevesnet?
Er det lett å få tak i Ritalin? Jeg kjenner flere som har kjempet hardt for å få medisinen og har fått snudd helt om på livet i voksen alder etter et langt og tøft liv med ADHD og ADD. Ja, jeg kjenner til flere og det skal sies at kostholdsendringer ikke har en dritt med dette å gjøre. Jeg har systematisk gått igjennom det meste av dietter og det er bare ikke sånn det fungerer. At noen vil ha effekt av placebo er alltid fint. Placebo er supert når det fungerer. Det eneste problemet er at det ikke fungerer for så veldig mange. Er helsevesnet en person forresten? Nei, du har alle typer innenfor helsevesnet. Det er ikke noe mystisk vesen. Det helsevesnet dog må forholde seg til er forskning. Hvis det dere snakker om her har noe for seg, så få noen til å forske seriøst på det da. Så kan dere kanskje slå i bordet med noe. men er det en industri som fråtser i desperate menneskers håp om å bli friske så er det alternativ medisin. Godt at det skal bli strammere bånd rundt den alternative industrien, for den er virkelig ille. Slutt å snakk høyt om liksommedisin som har hjulpet en person her og der. Går du på nettet for å finne en kur mot en sykdom, så finnes det tusenvis. Eneste problemet er at det ikke fungerer. De som vil utvikle et sunt skeptisk sinn bør sjekke ut en podcast som heter Skeptoid. Må innrømme at denne “Nyheten” dere kommer med her er sånt piss som en kan lese på Fritthelsevalg.org jevnlig. Hva er det de egentlig selger de som driver den siden? Kosttilskudd gitt..huffda..
Helsevesnet har ihvertfall regler de må følge som er basert på forskning. Det er lite med det blant de såkalt alternative. Det hjelper ikke å finne EN forskningsrapport å si at…hei, dette er sannheten. Det må gjerne flere hundre forskningsrapporter til før noe kan sies å være noenlunde sikkert. Og selv da er det ikke sikkert. Ingenting er sikkert, bare mer eller mindre sannsynlig.
Til slutt kan jeg si at jeg har ADD og har klart å ta en utdannelse uten medisiner, men det tok meg ca 10 år mer enn det kunne tatt. Nå tar jeg gladelig imot medisin. Jeg har prøvd alt annet og har endelig våknet opp til hva som er det store problemet. Nemlig, de som velger sin egen sannhet, jeg følger magefølelsen jeg”, drama; vil at verden skal være mer spennende”, misliker autoriteter, vil gjøre det naturen gjør, aspartam er farlig selv om det finnes nærmere 1000 forskningsrapporter som sier det motsatte” etc. Sorry, få dere en ordentlig utdannelse og lær dere kildekritikk. Dette er misvisende sider som gjør at folk som ikke vet bedre går til feil behandling. Jeg har sett folk velge ferskenkjærneterapi for å overvinne kreft. Gjett hvordan det gikk? Dere skjønner ikke hvor mye skade dere gjør og det gjør meg trist.
@Sigurd
Jeg forstår ikke hva du prøver å poengtere? Det hadde vært interessant å høre hvilken erfaring du har om diskusjonens grunntema.
@Random
Det var nettopp derfor jeg skrev “Prøv heller en kostholdsendring i en periode og se hvilken effekt det har. Dersom det ikke fungerer optimalt så kan man vurdere medisinering.”
Med andre ord, vi er ikke motstandere av medisinering, men er sterkt kritiske til den meningsløse ubalansen som helsevesenet forkynner.
Jeg ser hva du skriver, at du vil helsevesenet skal se helheten og ikke bare skrive ut medisiner og så ferdig med det. Og det er jeg helt enig i, Systemet suger, lettvinte løsninger blir ansett som de eneste løsningene.
Men kan du ikke være et eksempel selv også på det du vil andre skal gjøre? Istedenfor å gi inntrykk av at medisiner aldri er riktig i noe tilfelle uavhengig av hvor mange andre tiltak som brukes i tillegg, kanskje se på det som en del av en helhet? For dem det funker for, for eksempel.
Hva om ungen trenger medisinering i en periode for å kunne samarbeide om å følge opp dietten før den begynner å fungere for eksempel? Eller hva med de ungene som faktisk ikke har effekt av diett? De som trenger medisiner i en periode for å kunne nyttiggjøre seg opplæring i teknikker for å styre impulser?
At medisinene er klassifisert som “narkotika” ser jeg ikke hvorfor er relevant. Hvorfor blir dette ordet fokusert så sterkt på i disse debattene?
Ser det er ingen som har nevnt det, så følte et behov for å slenge det inn.
Ulikt hva SV prøver å innpode hos norske borgere (ulike mennesker, like muligheter) vet de fleste at dette ikke stemmer. Vi har forskjellige opphav og vokser opp i forskjellige miljø. Kostholdet er forskjellige og ligeså omsorgen vi får fra foreldrene.
Og da vil jo selvfølgelig barna utvikle seg forskjellig. Noen er mye mer energisk og “gira” enn andre unger. De liker at ting skjer og vil ikke bare bli forevist en plass forran tven så foreldra kan slappe av i sofaen. Personlighet varierer, og et høyt energi og aktivitetsnivå trenger ikke nødvendigvis tilsi at de har en lidelse som trenger behandling.
Vi er 4 brødre, min mor sa det var bare å jage oss ut mens far slet oss ut som best han kunne. Nok friskluft så var det aldri noe problem.
Poenget er, det er kanskje ikke bare barna det er noe “galt” med, men samfunnet siden dette har fått en slik eksplosiv økning i det siste. Flere som vokser opp i by og sitter forran TV’en hele kvelden. Tror nok også dette med ADHD er en litt lettvint løsning når unge er litt vanskelig.
@P.P.
Flott at medisinene fungerer for din datter. Det høres ut som du og dine har hatt en slitsom reise, og det er veldig hyggelig å høre at alt går så mye bedre.
Samtidig håper jeg du ser forståelsen av å sette ADHD og lignende diagnoser i et helhetsperspektiv, noe helsevesenet er for dårlige til. Kommentaren til Tore Bryan Wallace er ett eksempel på nettopp dette, og vår egne erfaringer et annet.
Lykke til videre :-).
Jeg er så ufattelig lei av alle som tror at det skrives ut “narkotiske stoffer” til barn, bare de viser litt tegn til uro.
Har selv en mann og en datter med ADHD, min mann fikk diagnosen som 40 åring, om han hadde fått den tidligere, ville nok livet hans været mye enklere som barn, og han vill klart og fullføre skolen.
Nå det gjelder min datter, “sloss” vi med helsevesenet i nesten 7 år, før de enelig satt diagnoene. Da lå hun ett år etter i pensum på skolen, hun var alvorlig deprimert og hadde begynt med selvskading. Til slutt ba hun meg, som 11-åring om og ta med småsøknene hennes og flytte, for etter at hun brakk benet mitt i ett “anfall”, var hun livredd for og skade dem, når det svartnet for henne……
Tro meg, vi prøvde ALT først, inkludert kostholdet dere sverger til, og det er flott at det virker for deres datter, men for vår datter hadde det null effekt :-(.
I dag er hun en blid og oppgående tenåring, med 5 i de fleste fag, stort sosialt nettverk og verdens beste storesøster. Jeg skulle bare ønske hun hadde fått medisiner så utrolig mye før, så ikke barneskolen hadde vært et helvete for henne…..
Jeg kunne ikke la være å kommentere det.Jeg har selv reagert på hvordan sentral stimulerende medikamenter blir brukt som “løsningen” for oss med AD/HD.Jeg fikk selv diagnosen noen få år tilbake og etter utgreingen ble jeg gitt Ritalin,Strattere og lign. fra en Pskriater.Jeg etterlyste annen oppfølgen men fikk beskjed det ikke var nødvendig siden jeg taklet min situasjon bra.
Jeg fikk endel negative bivirkninger av medisineringen og valgte selv å ikke bruke de.For å kunne mestre min hverdag begynte med turer i skog og mark flere ganger ukentlig og litt styrker trening.Jeg endret samtidig kosten min ved å kutte ut raffinert sukker og Glutamat(MSG) økte inntaket av “sunn” fett og spise mer grønnsaker,grove kornsorter mm.Jeg har siden økt styrke treningens hyppighet og intensivitet.
Som et resultat av dette fulførte jeg studie kompetanse på 1 år med snitt karakter på 4 og er nå ferdig på 2 år ved vernepleier studie på høyskolen.Jeg har valgt dette studiet for å selv kunne hjelpe andre med samme problemer som jeg selv har hatt.Ikke alle med AD/HD vil kunne fungere uten bruk av sentral stimulerende medikamenter men jeg mener selv mange vil kunne klare seg godt med en reduksjon av disse og kost og trenings endring.
Jeg fikk Nav støtte til 3 års rehabilitering men siden jeg valgte bort Ritalin/Conserta var de av den oppfatning jeg ikke fulgte de kravene på medisinsk behandling.Jeg kontaktet en overlege i psykriatri ved den lokale DPS som etter 3 avtaler kunne bekrefte ovenfor Nav jeg var kompitent til å fullføre en høyere utdanning uten medisinering.
Jeg vil anbefale andre til å vurdere en kost og trenings endring for å kunne få en bedre hverdag.
Hilsen en som lever med AD/HD og klarer å leve noenlunde normalt.
Mange foreldre er hysteriske, og glemmer at livet er en lang reise. Allt vi følelsesmessig skal igjennom i ungdomsårene er viktig å la leves ut på en så naturlig måte som mulig. Når foreldre som mangen ganger i utganspunktet er amputert i tid sammen med barna, og dermed begynner å tolke feil og ser allt fra sitt voksensyn, oppvleves mange unges valg som urasjonelle og farlige for all fremtid, noe som er både ulogisk og feilbedømt.
Mens det det egentlig dreier seg om er, følelser i kaos. Dette stabiliserer seg selv, og er ingen symptom på psykisk lidelse. Det gjelder å ha tungen rett i munnen, og ha tolmodighet, det er ingenting som haster i livet, noen trenger noen ekstra år. Vi kommer alle tidsnok frem. Og livets endelige mål kommer til oss alle til slutt.
Å fylle kroppen med kjemikalier er mer ulogisk og dumt enn naturens eget utviklingsmønster, mange ganger stiller jeg meg spørsmålet hvem disse menneskene er som hever seg over denne naturens egenråderett.
Veldig enig, http://www.alternativ.no/Nyheter/urolige_barn_melk.html