Mobiltelefoner – dagens sigaretter

Maureen Dowd, krøniker i respekterte The New York Times, setter søkelyset på likhetstrekkene mellom sigaretter og mobiltelefoner. I hennes nylige kronikk diskuterer hun den ignoransen samfunnet viser til faren rundt mobiltelefoni, og henviser til tydelige paralleller til helserisikoen som vi i dag kjenner til med sigaretter. Et kjennskap som ble tydelig på 50-tallet, men som ikke ble proklamert og ivaretatt før mer enn tjue år senere da myndigheter i verdens hjørner tok et fastere grep rundt tobakksindustrien.

I dag er de fleste, med respekt for seg selv, opptatt av og informert om de mange sykdommer sigaretter er ansvarlig for. Men det har tatt godt og vel et halvt århundre å nå dit vi er i dag. Samtidig er salg av tobakk fortsatt en meget lukrativ bransje, som illustrert i Dr. Mercolas videreutvikling av Dowds kronikk.

Mange av oss vet at stråling fra mobiltelefoner, master, m.m. har en direkte påvirkning på kropp og sinn. Selv merker jeg en “sitring” i øret etter å ha snakket lenge på mobilen uten hodetelefoner, og jeg kan bli sliten av lange samtaler. Gjennom Sara ser vi en annen og mer tydelig reaksjon de gangene vi er i områder hvor telemaster påfører hus og hjem høye stråleverdier. Hun prater selvsagt ikke i mobiltelefonen, så påvirkning kommer fra andre kilder. Dette er reaksjoner i form av bl.a. aggresjon, utbrenthet, og hyperaktivitet.

I så henseende er Sara udiskutabelt ikke unik, og jeg tør påstå at hennes reaksjonsmønster tilfaller veldig mange mennesker. Både barn og voksne.

Derfor er det frustrerende å måtte forholde seg til dagens regelverk for stråling som er ført i pennen av de folkevalgte. Et regelverk som sikkert beskriver hvor høye stråleverdier som tillates og hvilke restriksjoner mobilindustrien må forholde seg til i sammenheng med plassering av telemaster og transformatorer på offentlige og private plasser.

Uten å insinuere noe som helst er det vel ikke søkt å påstå at bransjen selv er ytterst opptatt av hvordan lovverket ser ut, og derfor kanskje tilfører en hjelpende hånd fra respektive industriers lobbyister. Kun den opplyste vet mer om dette.

Som nevnt i et tidligere blogginnlegg har San Francisco (SF), som første by, innført lov om at alle mobiltelefoner skal merkes med SAR-verdien. Altså den mengde radiofrekvens som mobiltelefonene utstråler.

Bravo, one down, many to go – som man sier der borte.

I forkant av av innføringen av den nye loven i SF, gikk CTIA (en organisasjon innen telebransjen) hardt ut mot byens borgermester og truet med å flytte en stor konferanse til utenfor byens grenser. Alt dette fordi byrådet ønsket å opplyse byens borgere om SAR-verdien fra mobiltelefoner.

En trussel som ble gjennomført i det øyeblikk loven tredde i kraft. Byrådet forholdt seg standhaftige i sin beslutning selv om $80 millioner ble tapt som følge av at den årlige konferansen ble flyttet.

Det bringer fram spørsmålet om hva fremtiden vil vise. På samme måte som sigaretter var et relativt nytt fenomen på femti-tallet er mobiltelefoner relativt nytt for oss i dag. Selv om det finnes et mangfold av forskningstudier som allerede indikerer at stråling er ytterst skadelig og sannsynligvis kreftfremkallende, er det mye vi fortsatt ikke har kunnskap om.

Uansett, la oss håpe at det ikke tar flere ti-år før vi ser en eskalering av myndighetenes oppvåkning i strålesammenheng. For det kreves at politikerne tar tak i situasjonen og gjør det de ble innvalgt til å gjøre – nemlig beskytte samfunnet.

I motsetning til passiv røyking er “passiv stråling” vanskeligere å unngå. En forelder kan ta sitt barn unna et røykfylt miljø, men har større utfordringer med å gjøre det samme i et strålefylt område. Det er urimelig at vi i det hele tatt skal bli satt i en slik situasjon.

“Føre-var”-prinsippet er derfor viktigere enn noensinne, og jeg håper det offentlige står i mot trykket fra mobilindustrien og viser styrke. Litt burde vi vel ha lært av sigaretter gjennom flere generasjoner.

I tillegg må helsevesenet posisjonere seg og vise pondus sånn at tilliten kan gjenvinnes blant folk flest. For den er åpenbart på minussiden skal vi tro en ny undersøkelse.

Vi får stå på videre.

Kanskje av interesse:
1. Stråling fra mobiltelefoner
2. San Francisco påbyr strålemerking av mobiltelefoner