Stråling er et tema som er omstridt, men det er tydelig at det påvirker omgivelsene og enkeltpersoner i stor grad. I mine øyne finnes det ingen tvil om dette. Listen over pasienthistorier vokser, og mange får problemer med å finne boliger som er strålefritt. En slik situasjon er uholdbar og uakseptabel i et land som Norge. Her burde myndighetene sette i gang omfattende tiltak for å sikre at hver nordmann får et rimelig tak over hodet – uten fare for sin egen helse.
Men så enkelt er det tydeligvis ikke.
Vi har fått tilgang til et brev som nylig ble sendt til bl.a. helseminister Anne Grete Strøm Erichsen, samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa og Anders Smith hos Helsedirektoratet. Brevet er skrevet av en kvinne som søker hjelp hos det offentlige med å skaffe henne en bolig i et strålefritt området på østlandet. Dette er en reell situasjon som illustrerer en urimelig utfordring med å kunne ha et leveverdig liv for el-overfølsomme personer i det norske samfunn. Klikk på lenken under for å lese brevet til og svaret fra Helsedepartementet.
Det hele er rett og slett absurd.
………………………..
VEDR: MIN LIVSSITUASJON SOM EL-OVERFØLSOM
Jeg er en kvinne på 42 år som har bodd stort sett hele mitt liv i henholdsvis Bærum og Oslo. To kommuner hvor jeg har størsteparten av mitt nettverk, betalt skatt i over 25 år og hvor jeg føler meg hjemme og trygg. Så blir jeg overfølsom overfor elektromagnetisk stråling, noe som medfører alvorlige helsemessige plager for meg. Jeg flytter derfor fra bolig til bolig i et forsøk på å finne en leilighet med akseptable stråleverdier (for meg), uten å lykkes. Og innser tilslutt at må jeg flykte over grensen til Sverige og bo i en leid hytte der slik at jeg kan komme meg helsemessig.
Nå er jeg tilbake i Norge igjen for nok en gang å prøve å finne meg en bolig her hjemme. Men etter utallelige boligvisninger er jeg fremdeles bostedsløs . Jeg pendler mellom å bo i min bil, i telt eller i en leid hytte på fjellet. Og etter at det nye nødnettet ble oppført i Oslo og Bærum, har det blitt enda vanskeligere for meg å finne en bopæl med stråleverdier min kropp kan tåle.
Jeg har sett meg nødt til å bruke store utgifter til strålebeskyttende tiltak for å kunne beskytte meg blant annet mot offentlige trådløse nettverk og mobilmaster. Hvilket har vært en stor økonomisk belastning for meg da jeg allerede fra før har store utgifter til medisinsk behandling på grunn av en alvorlig og livstruende sykdom. En behandling det offentlige ikke ønsker å dekke.
Det bygges ut og oppføres stadig vekk flere og flere trådløse nettverk og basestasjoner på offentlige plasser og i det private hjem. Da med grenseverdier som er langt høyere enn i mange andre land, og ofte svært lite strategiske og menneskevennlige plasseringer av nettverkene/basestasjonene. Med det kan det synes som om vår folkevalgte regjering ikke tar den svært økende utviklingen av folk som blir el-overfølsomme på alvor. Dette til tross for at vår tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland allerede for mange år siden gikk ut å advarte mot stråling fra mobiltelefoner. Og til tross for at flere forskningsstudier påviser at elektromagnetisk stråling gir alvorlige helseplager.
Jeg retter herved en bønn om hjelp til dere; er det rimelig å forvente at det offentlige bidrar med å skaffe meg en bolig med stråleverdier min kropp kan tolerere når jeg selv uforskyldt blir påført helseskadelig stråling fra offentlige og private nettverk/basestasjoner? Eller er det rimelig å forvente at jeg skal fortsette å leve på flukt i min bil eller bo i telt fordi min kropp ikke greier å tilpasse seg og tar skade av den elektromagnetiske strålingen oppført av nettopp det offentlige og private.
Er det rimelig å forvente at jeg selv skal betale ti -talls tusenvis av kroner for strålebeskyttende tiltak for å kunne bevege meg utendørs, eller for å være på besøk hos familie og venner fordi det står offentlige oppførte mobilmaster og trådløse nettverk på hvert et bygg i Oslo, Bærum og omegn?
Jeg vet ikke lenger hva som er rimelig å forvente av et av verdens mest ressurssterke land- og mitt hjemland. Mangel på hjelp, støtte og forståelse har gjort meg rådløs, utslitt og nærmest apatisk.
Men det jeg vet, er at jeg trenger akutt hjelp til en ytterst alvorlig og uholdbar situasjon. Jeg håper dere vil ta meg på alvor og hjelpe meg i min alvorlige livssituasjon. Jeg har for lengst gått over mine grenser for hva jeg mentalt og fysisk kan tåle av påkjenninger.
Jeg orker rett og slett ikke mer.
Så jeg spør både ydmykt og bestemt; hva hadde dere gjort i min situasjon og hvordan kan dere hjelpe meg?
Jeg takker for den tiden og interessen dere viser til mitt brev og livssituasjon.
Med vennlig hilsen,
XXXXXXX
Her er svaret fra Helsedepartementet:
Livssituasjon som el-overfølsom – privat situasjon
Vi takker for ditt brev til helse- og omsorgsministeren hvor du redegjør for din livssituasjon som el-overfølsom. Vi er klar over at det er mange i din situasjon og dette
noe helsemyndighetene er opptatt av. Helse- og omsorgsministeren er på ferie og din henvendelse besvares av Folkehelseavdelingen i departementet.
Helse- og omsorgsdepartementet og damferdselsdepartementet som har gitt Folkehelseinstituttet i oppdrag å etablere en tverrfaglig ekspertgruppe på området elektromagnetisk stråling. Gruppen vil utføre en omfattende ny norsk gjennomgang av all forskning om eventuell sammenheng mellom eksponering for radiofrekvente felter og helseeffekter. Hensikten er å se nærmere på forvaltning og regelverk vedrørende elektromagnetisk stråling i forbindelse med plassering av mobilmaster, basestasjoner og trådløse nettverk. Gruppen skal blant annet ha medlemmer fra det norske og svenske universitets- og høyskolemiljøet, Helsedirektoratet, Statens strålevern, Post- og teletilsynet og Arbeidsforskningsinstituttet. I tillegg skal Foreningen for eloverfølsomme (Felo) få tilbud om å stille med en observatør i ekspertgruppen. Gruppen skal ferdigstille sin rapport innen utgangen av 2010.
Basert på disse funnene vil Helse- og omsorgsdepartementet vurdere videre oppfølging, herunder om og hvilke nasjonale anbefalinger man skal gi om hvordan å oppnå lav eksponering i de omgivelser befolkningen lever og ferdes.
Kommunene må på bakgrunn denne og annen informasjon vurdere hva som er praktisk mulig i forbindelse med å forebygge og behandle saker som omhandler el -overfølsomme beboere.
………………………..
Ikke et sted blir det presentert et løsningsforslag på hva denne personen skal gjøre for å få hjelp med å finne en bolig. Vi vet at hun i forkant av dette brevet hadde kontaktet flere andre offentlige instanser i søken etter hjelp. Alt uten noen som helst nytte.
Legg merke til at i svaret fra helsedepartementet så skriver de; “Vi er klar over at det er mange i din situasjon og dette noe helsemyndighetene er opptatt av.” De er altså fullt klar over at det er mange personer i Norge som er i en lignende situasjon som det denne personen beskriver, men fortsatt er det åpenbart at myndighetene ikke har noen som helst konkret plan med å avgrense strålefaren og gjøre omgivelsene trygge.
Et av verdens rikeste land er tydeligvis ytterst fattig på tilrettelegging for nordmenn som får sin helse alvorlig skadet av den politikken staten fører.
(Vi har selvfølgelig fått tillatelse fra denne personen til å publisere brevet og svaret. Forøvrig er det mange skrivefeilene i svaret fra departementet faktiske.)

Trackbacks