Om Saras Verden

Vi skriver om bl.a matintoleranse/proteinintoleranse, kvikksølvforgiftning, og generelt om psykisk og fysisk helse. Alle påvirkes vi daglig av den maten vi spiser, og i mange tilfeller har kostholdet en stor innvirkning på livet vi lever. Intoleranse for gluten og/eller melk kan være fryktelig vanskelig og det er derfor viktig å være oppmerksom på hvilke symptomer som gjelder. Det er bl.a. dette vi prøver å sette et lys på.

Vi har alle mye å lære om hvordan kostholdet påvirker vår psykiske og fysiske helse, og i fellesskap kan vi bidra til å gjøre hverdagen litt enklere for mange av oss. Ikke minst for barn som sliter med ADHD, epilepsi, dysleksi, angst, depresjoner eller en rekke andre lidelser som forårsakes av maten de spiser eller en forgiftning av tung metaller. Ofte er det en tett relasjon mellom disse.

Hvem er Sara?

sara_mikke

Sara er vår lille jente på snart tre år. Hun har proteinintoleranse (PI) og kvikksølvforgiftning med bl.a. epileptiske anfall, ADHD, depresjon, og tarmproblemer som noen av symptomene. Hun er verdens beste og flotteste datter, men har hatt en vond og slitsom start på livet. Gjennom en total endring i kosthold og ernæring, samt medisinering for tung metaller, er hun i dag en frisk liten jente med spesielle behov. Tilbakefall skjer av og til, og da får vi en påminnelse om hvor dårlig hun har vært og hvor dårlig hun kan bli. Men så lenge hun holder seg unna mat hun ikke tåler vil hun kunne fortsette å smile og være glad.

Sara er vår solskinn og inspirasjon.

17 kommentarer til “Om Saras Verden”

Ragnhild Døhlen
February 8th, 2009 kl. 13:20

Hei,

Jeg jobber i PR byrået Lynx og har kunder innen blant annet mat og helse. Fortiden jobber jeg mye med Nestlè barnemat. Nestlè er som du sikkert vet tunge på forskning og utvikling og gjør hva de kan for å ha det siste av hva som anbefales til barn fra ernæringsmessig hold. Kan du være intressert i å få tilsendt pressemeldinger om nyheter, eventuelt produktprøver fra Nestlè ? Vi kan også bidra med premier til konkurranser hvis det er ønskelig.

Fint hvis du kan gi meg antall unike brukere pr uke på din blogg.

Send meg evnetuelt en mail med postadresse.

Vennlig hilsen fra
Ragnhild Døhlen
Senior rådgiver

Lynx Porter Novelli
Gurine
February 9th, 2009 kl. 08:46

Det er ikke for å være slem, eller jo, det er det nok; Som intolerant mot gluten og melk har Nestle fint lite å by meg!

Joda, det finnes sikkert noen middagsglass og kanskje en grøtpakke? -men når man har kommet over det stadiet… Tror jeg kanskje vi kan bruke noen av buljongene iallfall? Selv After Eight som _var_ yndlingsgodtene våre, har de “ødelagt” for oss. Butterfat. *snøft*

Nå skal vel Nestle ha litt ros også da, for å redusere sukkermengder og til og med lage en barnegrøt uten gluten og melkeprodukter.

-men vareprøver meg her og snille tilbud der. Kom tilbake når dere har noe å tilby, sier jeg.
Mor til et barn som sliter
February 18th, 2009 kl. 00:31

Hei. Ville bare skrive en takke melding for denne siden. Selv føler jeg meg til tider maktesløs i et system som en forelder, en kamp mot sentalstimulerende midler i steden for tilrettelegging, hjelp til kosthold osv. Føler jeg kjemper en nytteløs kamp da systemet kun er klare med resepten i hånden i steden for veiledning på andre viktige emner.
admin
February 18th, 2009 kl. 22:28

Heisan, takk for takkemeldingen :-).

Stå på, ikke la systemet og mangelen på forståelse, kompetanse og sunn fornuft knekke deg.
Tom
March 15th, 2009 kl. 14:14

Takker for sidene dine!
Det er underlig at når skolemedisinerne på Rikshospitalet ikke klarer å diagnostisere vanskelig forståelig atferd eller symptomer så veileder de IKKE foreldrene om mulige årsakssammenhenger om mat og hjerne. Dette til tross for at Karl Ludvig Reichelt finnes på det samme sykehuset. Noen feilskjær eller overspenstige utsagn tidlig i forskningen bør ikke medføre at kolleger lukker ørene for evig og alltid. Evig eies kun et dårlig rykte..
-Tom
Armin B
July 29th, 2009 kl. 02:05

Hei Sara. Vi skal holde en demonstrasjon utenfor mattilsynet 20august. Målet er et totalforbud mot Aspartam og stevia til folket. Vi skal også ha et klart nei til codex alimentarius.

Kan du sende meg melding på armin@nyhetsspeilet.no om du vil oppfordre dine lesere til å delta, eller om du selv vil delta eller har noen gode ideer.

Håper på positivt svar

mvh

Armin
BB
August 9th, 2009 kl. 08:09

Les denne angående farene ved gardasil vaksisnasjonen!

http://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2009/08/08/Hundreds-of-Thousands-of-Reactions-to-Gardasil-Is-Your-Child-Next.aspx
Tom
September 26th, 2009 kl. 09:53

Kommer med en liten, men viktig “irettesettelse” på tekst i NPIF-bladet 2/2009.
Neurozym-peptidtesten konstaterer IKKE, den sannsynliggjør gjennom flere tester som evt. viser samme resultat. Vær så snill å få dette klart frem både her og i intervjuer. Det er viktig å ikke komme med bombastiske utsagn for at skolemedisinere og andre kritiske ikke skal se på oss som en menighet av “troende”. En av grunnene til at testen ikke er allment anerkjent innen skolemedisinen er nettopp måleproblemet.
Neurozym er åpne på dette selv, hvis man bare leser alt som står på deres side. At testen har hjulpet både dere og oss, samt at testen er imponerende lavt priset er bare til å være takknemlige for! Mvh Tom Hummel
admin
September 26th, 2009 kl. 16:18

Hei Tom, vi er klar over at urinpeptidtesten til Neurozym ikke vitenskapelig konstaterer noe som helst og at de aller fleste innenfor skolemedisinen ikke tar den seriøst. Men for oss var denne testen et ledd i vår konstatering, eller “konstatering” om du vil, at Sara hadde (har) PI.

Vår historie i NPIF-bladet var nettopp det - vår historie. Den er ikke skrevet utifra et medisinsk perspektiv, men heller som en refleksjon på våre opplevelser. Hverken mer eller mindre. Derfor blir det i mine øyne uskyldig at foreldre som oss benytter et ordspråk som kanskje ikke en lege ville ha gjort.

Det er i denne sammenhengen ordet “konstaterte” ble brukt, og det å kalle det bombastisk er vel litt voldsomt.

Men for all del, jeg er helt med på at vi må fremstille sykdomsbildet som vår datter (og andre) har på en saklig måte sånn at skolemedisinen ikke får blod på tann. Det vil selvsagt ikke gagne vår sak.

Uansett, urinpeptidtesten er som du sier lavt priset, den er enkel og harmløs, og man får indikasjoner (ikke konstateringer) på at en intoleranse kan være tilstede.

Flott at den har hjulpet dere også :-).

Mvh,

Arnar
PI-intoleranse
September 27th, 2009 kl. 17:18

Hei!

Skjønner ikke helt hva som er problemet med å ha tillit til at prøvene på Neurozym kan være med på å konstantere om man har Proteinintoleranse eller ikke. Til orientering så er ingen blodprøver eller urinprøver som blir tatt innenfor såkalt skolemedisin 100% valide. Uansett så spiller det jo ingen rolle hva skolemedisinerne tror på eller ikke tror på, det er kun en selv som har svaret..! Og hvis vi skal vente på at skolemedisinerne skal ha tillit til og tro på at det er en sammenheng mellom gluten/ melk og alvorlige helseplager, ja da må vi nok vente i mange mange år..!

Jeg vil heller være i en menighet av “troende”, enn å være i en menighet av “ikke-troende”. Det står langt mer respekt av å stå for det en tror på, enn å la selvutnevnte eksperter (leger, psykologerm.fl.) diktere hva som er rett og galt for meg og andre.
Tom
September 27th, 2009 kl. 18:09

Du kan velge å ha tillit til en sannsynlighet. Det er ikke noe galt i det og du attpåtil får det bekreftet gjennom endret næringsinntak. Nå øker jo også sannsynligheten etter hvert som Neurozym får mer erfaring og forbedrer testen. I følge mine referanser har Neurozym valgt å ikke offentliggjøre metode for andre forskere. Det er uheldig, men det kan være patentgrunner eller fremtidige økonomiske grunner til det. Det er forsåvidt greit hvis de er åpne om det. Kommer tilbake til det hvis jeg får et svar frem dem som de er villige til å offentliggjøre.

Vi betaler skolemedisinen dyrt over skatteseddelen, derfor har de makten og samtidig blir vi knapt hørt i et viktig slag i begynnelsen av et nytt årtusen: Slaget om den ikke-giftige og ikke-syntetiske maten.

Jeg ser ikke at vi har noe valg, vi må gjøre skolemedisinerne nysgjerrige gjennom reflekterte og vitenskapelige holdninger. Jeg erfarer at disse nyansene er vesentlige i møte med skolert personell. Denne saken er viktigere enn våre enkeltskjebner. Hver og en av oss er en liten ambassadør. Jeg erfarer dessverre også at skolemedisinen har vanskelig for å akseptere at total-avhold er nødvendig for noen personer med protein-intoleranse og at sterke abstinenssymptomer forekommer.
Pi-inintoleranse
September 27th, 2009 kl. 20:42

Jeg følger resonnementet ditt et stykke på vei om at vi må “gjøre skolemedisinerne nysgjerrige gjennom reflekterte og vitenskapelige holdninger”… Men det foreligger allerede slik dokumentasjon uten at det ser ut til at de aller fleste skolemedisinerne tar Proteinintoleranse på alvor. Hva også med alle de pasienthistoriene som kan fortelle om sine egne vitenskapelige erfaringer med PI..?! Hvorfor har ikke de noen verdi hos skolemedisinerne?

Derimot er jeg uenig med deg Tom at det er viktigere å gjøre skolemedisinerne nysgjerrige på PI, enn fokuset på enkeltskjebner. Jeg mener tvertimot at det nettopp er enkeltskjebnene som er viktigst, og at vi ikke skal være avhengig av skolemedisinernes velsignelse for å tro på sammenhengen mellom gluten/melk og helseplager. Dernest kommer jobben med å få innpass vedrørende dette hos skolemedisinerne.. En jobb som allerede har vært på dagsorden hos ulike leger og forskere i over 20 år!! Det er viktig med mer forskning og reflekterte holdninger, det kan aldri bli nok av det, men la ikke skolemedisinerne kvalitetstemple enkeltskjebners opplevelser og symptomer ifht PI. Det er viktigere at alle vi som har fokus og kjennskap til dette står sammen og tror på det vi opplever og erfarer. Så får skolemedisinerne komme etter når de er klare for det..
Tom
September 28th, 2009 kl. 08:59

Jeg synes det jeg skriver strekkes mye lenger enn teksten tilsier. Siste oppklaring:

Skolemedisinerne kvalitetsstempler allerede: De kaller våre historier for “anekdoter” fordi de ikke er en del av kontrollerte forsøk. De er relativt kalde og befinner seg i en flokk der gjeteren heter “kapitalinteresser”.

Enkeltskjebner kan ikke kvantifiseres, men la meg likevel prøve å anskueliggjøre hva jeg mener: Det store bildet i saken er viktigere enn at 1 skjebne + 1 skjebne = 2 skjebner. Men slik kvantifisering bedrives i dag i medisinen, særlig etter siviløkonomenes inntog. Saken får vesentlig større gjennomslagskraft hvis allmenheten og politikerne fatter at viktige prinsippspørsmål inngår i saken.

Vir har dessverre ikke råd til å la skolemedisinerne “komme etter”. Forskningsmidler som monner kommer fra de store selskapene eller via skattebetalerne.

For å påvirke allmenheten må vi selvsagt berette historier som får folk til å innse alvoret og gjerne fokusere på enkeltskjebner, men skolemedisinen er i dag under så hardt press fra flere grupper at det er vanskelig å nå frem uten troverdig argumentasjon.

Valg av ord former våre tanker og premissene for neste tanke. Selv om vi internt kan være enige i at peptid-testen er relativt pålitelig er jeg tilhenger av ord som “indikerer” fremfor “konstaterer”. For nye medlemmer oppfattes dette som redelig og slik unngår vi skuffelser og splid.
Pi-intoleranse
September 28th, 2009 kl. 18:05

Ja, ja, da har vi åpenbart forskjellig syn på enkeltskjebnens verdi, og fremgangsmåte på å fremme PI for skolemedisinen og allmenneheten forøvrig.

Lykke til med jobben med å få med alle skolemedisinerne til å tro på at Proteinintoleranse overhodet eksisterer!
Maria Jenseus
September 30th, 2009 kl. 17:16

Hej! Blev så glad när jag såg i PIF nytt att det var svenskar med. Har svårt att förstå norskan. Undrar bara om ni vet hur jag betalar in medlemsavgiften till npif.no. internet godtar inte norskt kontonummer när jag skall betala räkningarna. mvh Maria
admin
September 30th, 2009 kl. 18:07

Hej Maria,

Har själv kollat detta, och man gör på samma sätt som om man bor i Norge. Gå till http://www.npif.no/bli-medlem och fyll ut skema. (Min svenska er inte helt på topp, men jag hoppas du forstår vad jag skriver).

:-)
Ashla Reichow
June 30th, 2010 kl. 17:02

Derimot er jeg uenig med deg Tom at det er viktigere å gjøre skolemedisinerne nysgjerrige på PI, enn fokuset på enkeltskjebner. Jeg mener tvertimot at det nettopp er enkeltskjebnene som er viktigst, og at vi ikke skal være avhengig av skolemedisinernes velsignelse for å tro på sammenhengen mellom gluten/melk og helseplager. Dernest kommer jobben med å få innpass vedrørende dette hos skolemedisinerne.. En jobb som allerede har vært på dagsorden hos ulike leger og forskere i over 20 år!! Det er viktig med mer forskning og reflekterte holdninger, det kan aldri bli nok av det, men la ikke skolemedisinerne kvalitetstemple enkeltskjebners opplevelser og symptomer ifht PI. Det er viktigere at alle vi som har fokus og kjennskap til dette står sammen og tror på det vi opplever og erfarer. Så får skolemedisinerne komme etter når de er klare for det..
+1