Et lidenskapelig initiativ om mat, helse og livet

Ved Jens Veiersted, ernæringsterapaut. Spesialfelt: Biologisk medisin og ernæringsterap
Det er mange som mener at fordøyelsen er roten til all sykdom. Det er kanskje noe overdrevet, men det er liten tvil om at fordøyelsen er helt sentral for vår helse. Derfor er det så viktig å skjønne hvilke faktorer som påvirker fordøyelsen, hvordan kostholdet og vår livsstil ødelegger den. Så må vi vite hva som skjer hvis den svikter og hva vi kan gjøre for å rette opp fordøyelsen og de ubalanser som er skapt.
Hvor starter det?
For første gang i norge er det utgitt en bok for barn som omhandler det å ha cøliaki. “Stian trenger en trollmann” heter boken og omhandler gutten Stian på ni år som får diagnosen cøliaki. Boken finnes på alle landets skolebibliotek men er også å få kjøpt for kr. 169,- på allergimat.no.
Jeg har selv ikke lest boken men kan tenke meg at den er en fin gave til barn som lever med cøliaki eller matintolerase.
Ann-Mari Knivsberg ved Universitetet i Stavanger har i samarbeid med dr. med Karl Ludvig Reichelt ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF gjennomført et forskningsprosjekt om adferdsendringer hos “vansklige” barn. Totalt deltok 23 barn, henvist fra pedagogisk psykologisk tjeneste i undersøkelsen. Alle melkeprodukter ble kuttet fra kostholdet i en periode på ett år.
Etter endt undersøkelse rapporterte foreldrene hos 22 av de 23 barna at dietten hadde hatt en positiv virkning på både oppmerksomhet og adferd.
En artikkel i VG opplyser om en mulig kryssallergi mellom karri og peanøttallergi.
Vi som alltid sjekker innholdsfortegnelsen på matvarer ser at det ofte står “kan inneholde spor av…”. En slik beskrivelse er egentlig rett så meningsløs, og skaper mer usikkerhet enn nytte. Hvor “mange” spor inneholder egentlig produktet, og hva er konsekvensen av dette? Blir vi dårlige eller blir vi ikke dårlige av å spise matvaren?
En rask titt på Matilsynets nettsider viser at et prosjekt for å belyse denne problemstillingen faktisk har blitt gjort. Det er interessant lesning, men det vil ikke nok ikke hjelpe oss så mye uansett. Matvareprodusentene har lang vei å gå før innholdsfortegnelsen kan brukes som 100% sikker veiviser for hva vi kan spise og ikke spise.
God sporing!
Spørsmål og svar rettet til Jens Veiersted, ernæringsterapaut. Spesialfelt: Biologisk medisin og ernæringsterapi.
Spørsmål:
Dattera mi har akkurat fått diagnosen Diabetes 2, har du noen råd til oss i forhold til hva hun bør spise eller holde seg unna? Hvor ofte bør hun spise? Bør vi oppsøke profesjonell hjelp mht kosthold?
Svar:
Det er noe motstridende oppfatninger om hvordan en diabetiker type 2 skal spise. Våre myndigheter og Diabetesforbundet fremholder at en diabetiker skal spise mest mulig variert og holde seg innenfor de offisielle anbefalingene. De anbefales å være noe forsiktig med tilsatt sukker og ikke la det overstige 10% av energiinntaket. Ingen spesielle anbefalinger når det gjelder kosttilskudd. Les hele innlegget »
Spørsmål og svar rettet til Geir Flatabø, lege. Spesialfelt: DAN (Defeat Autism now!)
Spørsmål:
Jeg er en jente på 32 år som sliter mye med angst og depresjon. De siste årene har jeg prøvd ulike preparater med angstdempende og “lykkepillen”,og jeg har også gått til psykolog i en lengre periode. Jeg synes ikke jeg blir noe bedre, og er veldig frustrert. Jeg leste et sted (husker ikke helt hvor) om en som ble mye bedre av sinangst og depresjon ved å kutte ut gluten og/eller melk. Legen min sier at dette bare er noe tull, og jeg synes selv det høres rart ut. Kan dette være sant, og synes du jeg burde gjøre et forsøk på å kutte utgluten og/eller melk? Det høres i så tilfelle fryktelig vanskelig ut fordi jeg er hekta på bakervarer og sjokolade, og spiser dette hver dag.
Ved Anna Kathrine Ljøgodt, lege. Spesialfelt: miljø -og ernæringsmedisin.Når begge foreldre er allergikere er det forholdsvis stor risiko for at barnet skal utvikle allergi.
Det er gjort en del studier på om kostholdet under svangerskapet og i spedbarnsperioden har noen betydning for senere allergiutvikling, som har vist noe varierende resultater. Det man i dag er nokså sikker på er at amming kan redusere forekomsten av eksem hos småbarn. Barn med høy risiko for å utvikle allergi kan derfor med fordel fullammes i 6 måneder, og man kan gjerne fortsette med amming til barnet er ett år, samtidig som det innføres fast føde.
Ved amming vil barnet blant annet bygge opp en bedre tarmbakterieflora, som kan være viktig for å forebygge utvikling av allergi.
Les hele innlegget »
Kjendisen Jenny McCarthy (gift med Jim Carrey) har en sønn som tidlig fikk påvist autisme. Gjennom en rekke tiltak som bl.a. inkluderte en ny diet fri for gluten- og melkeprodukter, er Evan i dag en frisk gutt med en lys framtid.
Se videoen hvor Jenny forteller om sine erfaringer, eller les artikkelen på CNN.
Proteinintoleranse også kalt hyperpeptiduri, betyr at fordøyelsen ikke klarer å bryte proteiner fra gluten og kasein (melkeprotein) og at ufordøyede proteinrester, kalt peptider, entrer blodbanen og skaper problemer i kroppen.
Et peptid er en kort kjede av aminosyrer, byggestenene i alle våre proteiner. Noen av disse peptidene kalles opioide fordi de ligner kroppens egenproduserte endorfiner, morfinlignende stoffer som virker smertedempende og gir velbehag.
Vi skriver om alt vi kan komme over av nyttig informasjon om matintoleranse, psykisk og fysisk helse, barn og voksne, sunt kosthold og mye, mye mer.