Et lidenskapelig initiativ om mat, helse og livet
Maureen Dowd, krøniker i respekterte The New York Times, setter søkelyset på likhetstrekkene mellom sigaretter og mobiltelefoner. I hennes nylige kronikk diskuterer hun den ignoransen samfunnet viser til faren rundt mobiltelefoni, og henviser til tydelige paralleller til helserisikoen som vi i dag kjenner til med sigaretter. Et kjennskap som ble tydelig på 50-tallet, men som ikke ble proklamert og ivaretatt før mer enn tjue år senere da myndigheter i verdens hjørner tok et fastere grep rundt tobakksindustrien.
I dag er de fleste, med respekt for seg selv, opptatt av og informert om de mange sykdommer sigaretter er ansvarlig for. Men det har tatt godt og vel et halvt århundre å nå dit vi er i dag. Samtidig er salg av tobakk fortsatt en meget lukrativ bransje, som illustrert i Dr. Mercolas videreutvikling av Dowds kronikk.
I følge VG.no krever Per Fuggeli granskning av myndighetene etter at kun hver fjerde vaksinedose ble brukt under massevaksinasjonen av svineinfluensaen.
9,4 millioner doser ble bestilt, altså nok til to doser per innbygger. Det er interessant å merke seg at kun 45% av befolkningen ville benytte seg av vaksinetilbudet.
- Dette kjøpet på 9,4 millioner doser var en avtale vi hadde på forhånd, som ble utløst da det ble erklært pandemi. Den avtalen var uavhengig av alvorlighetsgraden, sier Preben Aavitsland, divisjonsdirektør ved avdeling for smittevern i Folkehelseinstituttet til VG.no.
Man kan spørre seg hvorfor det ikke ble besluttet å regulere avtalen i forkant så den kun ville gjelde det faktiske behovet? Noe andre land gjorde, men altså ikke Norge. 2,9 millioner doser ble avbestilt, men godt over tre millioner doser står fortsatt ubrukt i vårt langstrakte land.
Fuggeli krever en uavhengig granskning av myndighetenes håndtering av pandemien, som han mener er kritikkverdig. Nå spekuleres det i nye utbrudd av svineinfluensaen til høsten, men vi får håpe at både media og myndighetene tar til fornuften når de eventuelt setter i gang proklameringen av en ny pandemi.
Per Fuggeli skrev forresten kronikken “Ulveinfluensa?” som ble publisert i Aftenposten i fjor høst.
VG.no skriver at antall barn som får medisiner som følge av en ADHD-diagnose har doblet seg de siste seks årene. Det er en skremmende utvikling, og jeg forstår ikke hvorfor myndighetene ikke ser nærmere på sammenhengen til gluten og kasein, sukkerinntak og kostholdet generelt sett hos barna.
Det blir så alt for enkelt å henvise til en resept for Strattena eller Ritalin, som så skal fungere som løsningen til problemet for de utsatte barna og ungdommene som sliter med ADHD.
Legemidlene inneholder sentralstimulerende midler som amfetamin og ritalin, og de er klassifisert som narkotika.
At foreldre eller helsepersonell ukritisk tar til takke med denne form for behandling er for meg ytterst kritikkverdig. Prøv heller en kostholdsendring i en periode og se hvilken effekt det har. Dersom det ikke fungerer optimalt så kan man vurdere medisinering. Jeg kan ikke forstå at fagpersoner, pedagoger osv, med respekt for seg selv viser en så ignorant holdning ved å fylle barna med medisiner. Det krever lite eller ingenting å fordype seg så smått i virkningen av en kostholdsendring.
Digi.no skriver at San Francisco påbyr alle utsalgssteder å merke mobiltelefonene med SAR-verdier. Det skal være første gang utsalgssteder påbys denne type av merking mobiltelefoner i USA.
SAR, som står for “specific absorption rate”, beskriver hvor stor mengde av stråling man utsettes for om man holder mobilen inntil øret under en samtale.
Les mer på digi.no.
Flere nyhetskilder skriver at en urinprøve kan påvise autisme hos barn. Det fremkommer at barn har kjemiske fingreavtrykk i urinen som gjør at man tidligere og enklere kan diagnostisere autisme. Det er forskere ved Imperial College London som har gjennomført studien.
Det er interessant at vitenskapsmenn nå har funnet en direkte sammenheng mellom bakterier i tarmen og ASD.
Niels Chr. Geelmuyden skrev nylig et innlegg i Aftenposten hvor han beskrev sine synspunkter om Svineinfluensaen - ett år etter at de norske myndighetene startet hysteriet ved å fremme skremselspropaganda om at så mange som 13 000 nordmenn sto i fare for å dø innen oktober (2009).
Her er et utdrag fra det Geelmuyden skriver:
Foreløpig er det i Norge registrert 4290 bivirkninger. Ti mennesker har mistet livet kort tid etter injiseringen. 27 spontanaborter settes i forbindelse med Pandemrix. Flere er blitt lammet av nervesykdommen Guillain-Barré syndrom. I Sverige settes 20 dødsfall og 22 aborter i forbindelse med vaksinen. Medfører dette riktighet, har vaksinen forårsaket flere dødsofre enn H1N1-viruset hittil er blitt satt i mulig forbindelse med. I tillegg kommer de antatt store mørketallene.
Dessverre later det til at norske myndigheter valgte det farligste av de 20 foreliggende vaksinasjonspreparatene. Man kunne for eksempel benyttet seg av det kvikksølv- og adjuvansfrie vaksinetilbudet fra Baxter, som i ettertid viser seg å ha forårsaket halvparten så mange dødsfall. Isteden valgte man Pandemrix fra GSK, hvor den norske stat innehar aksjer til en verdi av mer enn ni milliarder kroner.
Jeg håper inderlig, for alle barn og voksne, at samfunnet har lært noe av fjoråret. At politikerne ikke legger seg langflate for den kommersielle tyngden som mektige legemiddelindustrien påfører, og at de ansvarlig i WHO blir etterforsket for sine beslutninger og handlinger. Samtidig får media ta sin del av skylden for at hysteriet ble så effektivt kanalisert ut til folket, noe som skapte frykt og usikkerhet.
Og at ikke minst foreldre tar en ny og mer kritisk runde i tankeboksen før de beslutter å vaksinere sine barn (og seg selv) når neste Pandemi blir annonsert.
Det finnes ingen unnskyldning for de som har vært involvert. Mange har vært ignorante og “gjort jobben sin”. Andre har hatt en helt annen agenda, og det er nettopp denne trusselen som er skremmende og nedslående.
Jeg kom over et bra leksikon med forklaring av ulike sukkerarter og søtningsstoffer. Dokumentet er fremstilt av svenske forskere (Professor emeritus Nils-Georg Asp, Industriell Näringslära och livsmedelskemi, Lunds universitet og Professor Peter Lingström, avdelningen för cariologi, Institutionen för odontologi, Sahlgrenska Akademin vid Göteborgs universitet) og er skrevet på svensk.
Så for de av dere som ønsker å lære mer om innholdet i de ulike sukkerartene, og som tør å prøve dere på svensk, er dette “Sötningslexikon” en flott og lærerik guide:-)
Dette trenger du:
Noen gode håndfuller med grønnsaker, for eksempel kålrabi, gulerøtter, brokkoli og bønnestenger
1-2 egg
En god håndfull med strimlet skinke
Cashewnøtter eller solsikkekjerner (valgfritt)
Kokosfett eller oliven olje til steking
Denne melke og glutenfrie versjonen av sjokoladekake kan lages som langpanne, eller ved halv porsjon som vanlig sjokoladekake.
Dette trenger du:
Kaken:
500 gr sukker
4 egg
3,75 dl rismelk
ca 500 gr Semper glutenfritt mel (Fin Mix)
1 ts vaniljepulver
4 ts bakepulver
4-5 ss kakao
300 gr melkefritt smør
Les hele innlegget »
Denne oppskriften er ikke bare melkefri og kjempegod, men den er også listet som GI oppskrift…:-)
Oppskriften under utgjør ca 4 små porsjoner.
Dette trenger du:
125 gr. mørk sjokolade (bland gjerne Lindt’s vanlige 70% med Lindt Madagaskar)
1 msk råsukker
3 egge-plommer
3 egge-hviter
Riven sjokolade og bær til pynt.
Dette gjør du:
Del først eggene. Bryt deretter sjokoladen i små biter og smelt i vannbad. Rør egge-plommene inn i sjokoladen. Visp egge-hvitene til hvitt skum og vend forsiktig inn i moussen. Sett blandingen i porsjonsskåler i kjøleskap ca 4 timer.
Vi skriver om alt vi kan komme over av nyttig informasjon om matintoleranse, psykisk og fysisk helse, barn og voksne, sunt kosthold og mye, mye mer.